Snorkelmerd på et kommersielt oppdrettsanlegg. Selve snorkelen kommer opp inne i den innerste ringen. Foto: Frode Oppedal

- Denne merdteknologien kan gjøre det unødvendig å avluse

Geir Magne Knutsen fra Bremnes Seashore forteller bruk av tubenot/snorkelmerd fortsetter å gi gode resultater for dem.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Under FHF sin lusekonferanse i Trondheim delte Knudsen deres erfaringer med bruk av tubenoten, på lokalitetene deres i Hordaland og Rogaland.

- Resultatene så langt, viser at vi i sør nesten ikke har lus. Så vi ser det virker, slo han fast.

Å unngå påslag av lakselus sier Knutsen er prioritet nummer en.

- Får vi påslag, må vi inn med tiltak som medfører håndtering av laksen og gjør noe med lakselusen.

Flere forsøk

Tubenoten er utviklet av Egersund Net, og det er gjennomført forskningsprosjekter i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Bremnes Seashore på denne, med gode resultater siden 2014.

- Nå gjennomfører vi et større prosjekt som vi startet i november i fjor. Skal dette virke må vi unngå lusebehandling og da må vi se nærmere på hvor dyp snorkelen må være.

Han viser til at det er noe mer arbeid med en tubenot, sammenlignet med vanlig oppdrett.

- Den dagen man skal avluse er det enda mer arbeid, så da må vi unngå avlusing. Men verden er ikke så enkel, så vi har blitt nødt til å gjennomført noen avlusinger, sier han.

Geir Magne Knutsen fra Bremnes Seashore. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Robust konstruksjon og god fiskehelse

Robustheten til tuben mener Knudsen er god.

- Vi har hatt den ute under orkanen Nina. Det gikk bra, men vi så ting som måtte forbedres og det er ordnet nå.

Når det gjelder fiskevelferd ser selskapet ingen forskjell mellom tubenotmerd mot kontrollmerd. Det de derimot ser er at lusepåslaget er redusert betraktelig.

- Med 10 meter tube har vi redusert lusepåslaget med 76-80 %. 

- I høst på det storskala forsøket, startet vi test av tubenot ned til 16 meter. Det blir spennende å se hva som skjer her.

Han er klar på at prinsippet med å holde fisken under snorkelen virker.

- Fisken skal ikke bo oppe i snorkelen, men svømme opp for å fylle svømmeblæren, og det gjør den.

Fungerer godt til ferskvannsbehandling

Veksten så langtsier han  ser ut til å være som i kommersiell oppdrett, men Knutsen påpeker at det kan være den er noe lavere ettersom vannet i snorkelen kan oppleves litt kaldere. De har også resultater som kan tyde på at fisken i snorkelen er mer utsatt for AGD.

- Men da vi fikk AGD i 2014, fylte vi snorkelen med ferskvann og fikk behandlet denne mot AGD. Det funket bra.

Han påpeker at de må finne ut av flere ting knyttet til de tekniske løsningene fremover.

- Hvor dyp må den være for at vi skal få bedre resultater? Hvordan virker vær og årstider inn på effekten?.

Selv om Bremnes enda har ting å finne ut av, har Knutsen klokketro på konseptet.

- Hadde alle brukt snorkel og hatt den effekten vi har, hadde det gjerne ikke vært nødvendig å avluse i sør.

- Sparer flere avlusinger

Antall avlusinger i kontrollmerder i forhold til snorkelmerder kan han ikke konkludere på foreløpig, ettersom forsøket ikke er ferdig.

- Men vi har kanskje en til to avlusningen mot 6 til 7 i kontrollmerd. Dette er som sagt noe tidlig å si.

Han mener tuben kan brukes for lusekontroll på både høst og vårutsett, om man bruker den i kombinasjon med andre tiltak riktig.

For Bremnes sin del fremover, bruker de rensefisk i alle merder, samt tester ut to typer lusefeller, og bygger opp settefiskkapasiteten for å produsere større smolt over 500 gram.

- Postsmolt og redusert tid i sjø er en viktig del av strategi. Vi skal også teste ut luselaser.

Vil ha grønt lys

At trafikklysene i deres område lyser rødt, mener han de kan endres ved bruk av nevnte tiltak.

- Vi er løsningsorienterte og bruker snorkelmerd forebyggende. Om vi oppdrettere samarbeider i Ryfylke venter jeg at vi er grønne ved neste evaluering, la han til.