Gå til innhold
Annonse
Laksenæringen fortsetter arbeidet med å optimalisere tiltakene mot lakselus, i tråd med næringens langsiktige mål om å holde vedvarende lave lusenivåer med færrest mulig behandlinger. Foto: Sjømat Norge.
Laksenæringen fortsetter arbeidet med å optimalisere tiltakene mot lakselus, i tråd med næringens langsiktige mål om å holde vedvarende lave lusenivåer med færrest mulig behandlinger. Foto: Sjømat Norge.

Det blir brukt stadig mindre antibiotika og legemiddel mot lakselus i norsk fiskeoppdrett, viser 2019-tala frå Folkehelseinstituttet. Mindre bruk av middel mot lakselus skuldast blant anna at lusa i aukande grad blir fjerna med andre metodar – som spyling og rensefisk.

Annonse

I norsk fiskeoppdrett er bruken av fleire slag legemiddel på veg ned. Det gjeld særleg legemiddel mot lakselus, viser dei nye tala for 2019. Forbruket av antibiotika har vore lågt i heile perioden frå 2010 til 2019, men det blei ytterlegare redusert i 2019.

- Det reduserte forbruket av legemiddel mot lakselus gir von om at resistenssituasjonen på sikt kan betre seg, seier seniorrådgivar Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet.

Antibakterielle midler

Som det fremgår av tabell 1 har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2010–2019, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Florfenikol og oksolinsyre er de virkestoffene som har vært mest brukt i perioden.

Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur1). Etter en mindre økning i 2018 er i forbruket i 2019 tilbake på samme lave nivå som i 2016.  

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. 

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans).
Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans).

Midler mot lakselus

I årene 2010–2019 har bruken av midler mot lakselus variert kraftig. Etter en økning av forbruket hvert år i første halvdel av perioden har vi sett en årlig reduksjon i de siste årene. Forbruket er nå lavere enn i 2010, på tross av en viss økning av bruken av diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin i 2019 sammenlignet med året før. Det har også vært en betydelig nedgang i bruken av hydrogenperoksyd etter toppåret i 2015, nedgangen har fortsatt i 2019.

Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010-2015 var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens mot de ulike midlene hos lakselusa. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Det lave forbruket gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg.

Det totale antallet behandlingsdoser  – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var på samme nivå som i 2018, og har før dette ikke vært lavere siden 2005. 

Tabell 2 viser at bruken av virkestoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron var lavest, målt i kilo, i 2018. Forbruket var det laveste siden 2008, men diflubenzuron og teflubenzuron har økt noe igjen i 2019.  Cypermetrin (et pyretroid) har ikke vært i bruk siden 2017, mens bruken av deltametrin de to siste årene ikke har vært lavere siden midlet ble tatt i bruk sent på 1990-tallet.

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans).
Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans).

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av prazikvantel til behandling mot bendelmark (Eubothrium sp.), se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2019 er det nesten tilbake på samme lave nivå som i 2010.  Fra flere områder i landet er det de siste årene meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)
Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, mens det de to siste årene har gått noe tilbake, se tabell 4.

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, var relativt stabilt i perioden 2010–2012. Forbruket har siden 2013 vært relativt høyt.

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)
Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)

Beroligende og bedøvende midler 

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

Etter et par år med økende bruk av isoeugenol ble bruken igjen kraftig redusert i 2016. Nedgangen har fortsatt og var på over 60 prosent fra 2018–2019.  Bruken av dette middelet er nå redusert med nær 85 prosent i forhold til toppåret 2015. Salget av bedøvelsesmiddelet benzokain økte noe i 2019. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, har vært relativt stabilt siden 2015, se tabell 5.

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)
Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse