Gå til innhold

- Det blir spennende å se hvordan taren vokser ulikt i de forskjellige havområdene

Her heises pilottareanlegget sendt fra Værlandet til Grønland over i båt før det skal i sjøen. Foto: Stefan Magnusson
Her heises pilottareanlegget sendt fra Værlandet til Grønland over i båt før det skal i sjøen. Foto: Stefan Magnusson

Prosjektleder i AKvahub opplyser at det er startet opp et forsøk på taredyrking i Åfjorden i et Nord-Atlantisk samarbeidsprosjekt. Det er første gang det er dyrket tare i disse ulike Nord-Atlantiske fjordene. 

Bettina Wickman Kvamme Akvahub er prosjektleder for tareprosjektet og forteller at denne høsten ble flere testanlegg med sensorer og tarestiklinger sendt rundt fra Værlandet Fiskeredskap AS på Værlandet, og plassert i sjøen ved tarelokaliteter i Åfjorden, Hyllestad (på Vestlandet), Patreksfjörður på Island, og ved Isortoq på Syd-Grønland.

Partnere fra flere ulike land

Dette ble gjort i forbindelse med et prosjekt finansiert av NORA - Nordisk Atlantsamarbeid. Akvahub AS er prosjektleder, og initiativtaker til prosjektet sammen med Audun Oddekalv i Seaweed AS.

- Vi har fått med oss partnere fra ulike land i prosjektet, opplyser hun. 

På våren ble morplanter av sukkertare som vokser naturlig rundt de ulike lokalitetene hentet opp og deretter sendt til en lab i Nederland for dyrking av taresporer. 

- Deretter ble disse sporene sendt tilbake til de ulike plassene. Det er viktig å bruke sporene til morplantene i hvert område for å ikke forstyrre økosystemet, i tillegg til at artene som allerede finnes her har tilpasset seg området fra naturens side, presiserer hun. 

Det er første gang det er dyrket tare i disse ulike Nord-Atlantiske fjordene, og hun forteller de er svært spente på å få se resultatene.

- Fram til våren neste år vil det være arbeid med innsamling av data fra overvåking av hvordan taren vokser, om det er påvekst av andre organismer (blåskjell, mossdyr, krepsdyr og andre alge-arter som kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet), miljøparametere etc, samt høsting av tareanleggene. Vi samarbeider godt i gruppen og alle i prosjektet bidrar dermed til å øke kunnskap og kompetanse gjennom et godt faglig samarbeid. Det blir spennende å følge med på hvordan taren vokser ulikt i de forskjellige havområdene og ulike landene, sier hun.

Bildet med taren er fra en første innledende testen de hadde i Åfjorden i fjor, som viser svært lovende resultat for taredyrking i Åfjorden, Hyllestad. Bilde: Privat.
Bildet med taren er fra en første innledende testen de hadde i Åfjorden i fjor, som viser svært lovende resultat for taredyrking i Åfjorden, Hyllestad. Bilde: Privat.

Over nyttår planlegger Akvahub å holde en workshop for prosjektpartnerne på temaet "næringsinnhold og matsikkerhet", der de gjennomgår info på kundekrav, prosessering og regelverk rundt salg av tare. Her forteller hun de får god hjelp av daglig leder i Tango Seaweed, Annelise Chapman, som de samarbeider med i prosjektet.

Redusert risiko

Resultatene til vårens høsting av taren på testanleggene skal brukes til å ta beslutninger om videreføring av algedyrking i fjorden og hvordan det best kan gjøres. Målet med prosjektet er å etablere et kostnadseffektivt, standardisert verktøy og metode for å teste ulike lokaliteters egnethet til dyrking av tare.

- Verktøyet håper vi vil kunne brukes av nye aktører som ser på muligheten til å starte ed taredyrking. Det er en viktig flaskehals å kunne utføre godt dokumenterte småskala forsøk før en stor oppskalering. Da minsker man økonomisk og biologisk risiko. Alle samarbeidslandene har gode forutsetninger for å kunne ha taredyrking som en bærekraftig og lønnsom industri for framtiden. Vi tror prosjektet kan bidra positivt til tilretteleggingen for utviklingen av en blå og bærekraftig tarenæring i Nord Atlanteren, sier prosjektlederen. 

Bærekraftig mat og økt verdiskaping i distriktet

Tang og tare mener hun har stort potensiale til å brukes som kortreist mat og dyrefôr, og kan også brukes i et bredt spekter av produkter som biogjødsel, bioplast og bioenergi.

Utsett av tare i Åfjorden. Foto: Trygve Hallberg.
Utsett av tare i Åfjorden. Foto: Trygve Hallberg.

- Taredyrking kan også øke økosystemtjenestene til et område ved at de kan hindre eutrofiering, fungere som yngleplass og skjul for fisk og skalldyr, bidra til CO2 reduksjon i atmosfæren og motvirke effekten av havforsuring. Dessuten vil økt verdiskaping i distriktene her ute i de ulike Nord Atlantiske landene gi gode forutsetninger for fremtidige bærekraftige og sterke distrikt. Taredyrking kan være en del av fremtidig kystindustri, sier hun. 

Forvaltning av taredyrking i de ulike landene

Hun mener man samtidig også får gode synergier i et parallelt prosjekt som ser på forvaltning av en gryende makroalgeindustri.

- Ideen bak delprosjektet er at det vil være hensiktsmessig å inkludere forvaltningen i SEAWEEDPILOT prosjektet for å sikre kunnskapsdeling og kunnskapsoverføring og slik bidra til en best rustet forvaltning i fremtiden. Vi har til nå hatt to ulike workshop som går på temaene tillatelser for taredyrking, prosessen med å få tillatelse, og regelverk rundt miljøovervåking for tarelokaliteter. Deltagere fra forvaltning på ulike nivå og taredyrkere i de nord-atlantiske landene deltar på workshopene, blant annet fra Skottland, Island, Grønland og Norge, opplyser Wickman Kvamme. 

Et delmål påpeker hun blir å få kartlagt lovverk og forvaltning som gjelder oppstart av makroalgedyrking i partnerlandene - hva er Norge gode på, og hvor kan vi lære av andre?

- På Island mangler det er lovverk rundt virksomhet for taredyrking, og det er ikke avgjort hvem som skal gi tillatelser til taredyrking. Samtidig er det er behov for å få taredyrking inn i forvaltningen da det er en voksende interesse på området, sier hun avslutningsvis. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?