- Det er viktig å tenke på hvordan rensefisken introduseres i merden

Kyst.no har tatt en prat med seniorforsker Ingrid Lein i Nofima om bruken av både rognkjeks, berggylt og villfanget leppefisk.

- Dette er en ny næring, det er knapt 10 år siden de første forsøkene med oppdrett av rensefisk. Det tar tid å lære en ny art å kjenne, forklarer hun innledningsvis.

Det produseres i dag 36 millioner rognkjeks og ca. 1,6 millioner berggylt. I tillegg brukes ca. 20 millioner villfangede leppefisk.

- Det er derfor et stort behov for oppdrettet berggylt som har vist seg å være robust i sjøen, forklarer hun.

Mange momenter å ta hensyn til

Rensefisken mener hun må prioriteres som en egen art i fangenskap.

- Det må komme på plass systematisk oppbygging om kunnskap, produksjon og drift, samt mer FoU. Det trengs også vaksineutvikling, der man får på plass gode og effektive vaksiner for både rognkjeks og leppefisk.

Lein peker også på at det er behov for solid finansiering av forskning, samt mer fokus på transport.

- Det er også viktig å tenke på hvordan man skal introdusere rensefisken i merd, samt viktig å tenke på kondisjonering, presiserer hun. 

Seniorforskeren mener fokus på å forberede rensefisken på et liv i sjøen ved å introdusere samme fôr som den vil få i merdene, samt fôringsintervall, lysregime, skjul mm før den overføres fra yngelanlegg til sjø er essensielt.

- Det kan også være aktuelt å bruke dette i kombinasjon med små ventemerder i laksemerdene som gir rensefisken mulighet til å gå ut blant laksen etter hvert som den har vent seg til det nye miljøet, legger Lein til. 

Rognkjeksen opplyser forskeren er de senere årene produsert i et stort antall.

- Den har en «enkel» yngelproduksjon sett mot leppefisk. Den har en kort produksjonstid, den vokser raskt og er aktiv også ved svært lave temperaturer.  Den spiser også «alt».

De negative aspektene påpeker hun er at rognkjeksen kan være svært mottakelig for sykdomssmitte, følsom mot høye temperaturer, kan være aggressiv, og den kan miste interesse for lakselus etter hvert.

Lite sykdommer

Berggylten påpeker hun derimot er lite produsert i antall, har lang produksjonstid, er mindre aktiv ved lave temperaturer, vokser sakte og har en krevende yngelproduksjon.

- Den kan også være kresen på maten, har mye skjelettdeformiteter og mye finneslitasje. De positive tingene er at den får lite smittsomme sykdommer, kan være aktiv ved høyere temperaturer og er en effektiv lusespiser.

Når det gjelder hvilke kvalitetskrav man bør stille til rognkjeks og berggylte i fremtiden, peker seniorforskeren blant annet på mer oppdrettet stamfisk, selektert rogn (sykdomsresistens, lusespising), og desinfisert rogn.

- Det er også viktig med en sykdomsfri historie, samt at fisken må være vaksinert. For berggyltens del må kondisjonsfaktor, vektklasse og overlevelse i yngelfase settes mer fokus på, sier hun.

Krever stor innsats

Til Kyst.no sier hun at oppdrett av berggylt krever en stor innsats for å løse utfordringene i de tidlige livsfasene, og at det er disse som begrenser produksjonen, noe som gjelder både miljø og fôr.

- Næringen må få klarhet i hvilke fisk som dør, og hvorfor de dør. Dette må brukes til å redusere dødeligheten betydelig.  Vi må også vite mer om hvordan vi kan få rensefisken til å trives i merdene i forhold til både miljø og fôr, samt tallfeste en del av kvalitetskravene til rensefisk.

God overlevelse for rensefisken og riktige arter mener hun vil redusere antall rensefisk det er behov for.  Dette er god økonomi samtidig som fiskevelferden bedres.