Gå til innhold

Doktorgrad: Åpner for nye måter å forstå fiskens immunforsvar på

Bakke fant ut at om fisken ble utsatt for konstant lyseksponering i forkant eller etterkant av vaksinasjonen, hadde mindre å si for de immunologiske responsene på sikt enn man hadde trodd. Kanskje kan man dermed senke skuldrene litt når disse tiltakene faller sammen i tid.  Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Bakke fant ut at om fisken ble utsatt for konstant lyseksponering i forkant eller etterkant av vaksinasjonen, hadde mindre å si for de immunologiske responsene på sikt enn man hadde trodd. Kanskje kan man dermed senke skuldrene litt når disse tiltakene faller sammen i tid. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Anne Flore Bakke har i sitt doktorgradsarbeid studert immunresponser i atlantisk laks etter vaksinasjon og infeksjon med salmonid alphavirus (SAV). 

Kontakt: Anne Flore Bakke, overingeniør ved institutt for prekliniske fag og patologi ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Studiene viser blant annet at vaksinert fisk har en robusthet overfor kunstig lyspåvirkning. I tillegg har Bakke gjort funn av en type antistoffproduserende celler i hjertet, noe som kan åpne for nye måter å forstå fiskens immunforsvar på.

Høy fisketetthet ved oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) innebærer at smittsomme sykdommer lett sprer seg mellom fiskene. Vaksinering av laks har bidratt til å redusere alvorlighetsgraden og antall tilfeller av ulike virus- og bakteriesykdommer. For å ytterligere øke vaksineeffektiviteten, og samtidig fiskevelferden, er det viktig med mer kunnskap om immunresponser etter vaksinering og infeksjoner.

Anne Flore Bakke vil disputere for en PhD-grad fredag 8. oktober.
Anne Flore Bakke vil disputere for en PhD-grad fredag 8. oktober.

Beskrivelse av immunresponser

Anne Flore Bakkes doktorgradsarbeid hadde som mål å beskrive immunresponser i atlantisk laks etter vaksinering og etter smitte med salmonid alphavirus (SAV), som forårsaker PD.

- Studiene viste at vaksinasjon fører til produksjon av vaksinespesifikke antistoffer som er påvisbare i blodet omtrent to til fire uker etter vaksinasjon. I tillegg så vi at både vaksinasjon og SAV-infeksjon også førte til produksjon av antistoffer med en bredere spesifisitet. Hos pattedyr kaller en ofte slike antistoffer for polyreaktive antistoffer. Det vil si at de kan binde flere ulike antigener/proteiner. De har oftere lavere bindingsstyrke, men er antakelig til hjelp ved ubeslektede infeksjoner, forklarer Bakke.

Parallelt med disse undersøkelsene ble andre immun- og stressresponser kartlagt gjennom brede paneler for genuttrykk og sekvensering av antistoffgenene.

Vaksinert fisk er robust mot kunstig lys

Et forhold som ble evaluert var effekten av lyspåvirkning, sett i sammenheng med vaksineringstidspunktet. I fiskeoppdrettet bruker man ofte konstant lys gjennom døgnet for å sette i gang såkalt smoltifisering, som er flere immunologiske og fysiologiske prosesser som gjør laksen klar for et liv i saltvann. All fisk i Norge vaksineres mot ulike sykdommer før de sjøsettes, men når fisken vaksineres, sett i sammenheng med når den gjennomgår smoltifisering, kan variere veldig fra anlegg til anlegg.

- Smoltifiseringsprosessen påvirker fisken i stor grad, og vi ønsket derfor å se på de immunologiske forskjellene mellom vaksinering under smoltifisering og vaksinering rett før smoltifiseringen ble initiert, sier Bakke.

Resultatene bekreftet at kort tid etter økt lyseksponering opplevde fisken som var vaksinert under smoltifisering, en immundemping.

- Til tross for dette viste de senere en lik immunrespons mot SAV sammenligne med fisk som var vaksinert før smoltifisering. De viste dermed tegn på å være robuste i kampen mot SAV-infeksjon uavhengig av om de ble vaksinert før eller under smoltifiseringen, sier Bakke.

Forflytning av antistoff-celler

Et annet viktig funn var at antistoff-produserende B-celler flyttet seg til hjertet etter SAV-infeksjon.

- Hjertet er et av organene der viruset er mest aktivt, og resultatene våre antyder at trafikken av B-celler til hvor infeksjonen pågår, foregår tidligere om fisken på forhånd er vaksinert, forteller Bakke.

B-cellene var til dels av IgT-typen, som vanligvis forbindes med slimhinneimmunitet og ikke er velkjent i hjertet.

Nyttig for forskning og næringen

Benfisk, slik som laks, representerer noen av de eldste levende organismene som har et adaptivt immunsystem likt det vi kjenner fra pattedyr. Bakke tror funnene i denne studien vil være nyttig både for videre forskning og oppdrettsnæringen.

- Beskrivelsen av polyreaktive antistoffer og B-celle-forflytningen vil kunne være av betydning for den grunnleggende forståelsen av immunresponser både i atlantisk laks og andre fiskearter. I tillegg kan resultatene på sikt være nyttig for oppdrettsnæringen. Vi fant at om fisken ble utsatt for konstant lyseksponering i forkant eller etterkant av vaksinasjonen, hadde mindre å si for de immunologiske responsene på sikt enn vi hadde trodd, noe som kanskje betyr at man kan senke skuldrene litt når disse tiltakene faller sammen i tid. Men vi må understreke at flere undersøkelser må til før næringa kan ta dette som noe konkret råd.

 Anne Flore Bakke forsvarer sin avhandling "Immune responses in Atlantic salmon (Salmo salar) following vaccination and Salmonid alphavirus challenge" fredag 8. oktober.

Har du en sak du
vil tipse oss om?