Gå til innhold
Annonse
Berggylte-produksjon hos Havlandet Marin Yngel (HMY). Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.
Berggylte-produksjon hos Havlandet Marin Yngel (HMY). Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

- For å lykkes må vi spille på lag med berggyltas biologi på alle plan, først da vil vi kunne produsere større volum av god kvalitet, sier Reidun Bjelland i HI, og påpeker det er et stort behov for mer oppdrettsberggylte. 

Annonse

Bjelland jobber til vanlig ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjonen i Austevoll, og sier til Kyst.no at status per i dag er at det er to kommersielle oppdrettere som produserer rensefisken berggylte.  

- Det er Marine Harvest som startet i 2009 og Havlandet Marin Yngel som startet i 2014. I tillegg er det flere produsenter i oppstartsfasen, men Lerøy er langt framme. Alle disse leverer til sine egne, så det er ingen oppdrettsberggylte å få kjøpt på det åpne marked, påpeker hun. 

- En kan trygt si at det er et stort behov for mer oppdrettsberggylte, legger hun til. 

- Mistes for mye fisk

Reidun Bjelland. Arkivfoto: Havforskningsinstituttet.
Reidun Bjelland. Arkivfoto: Havforskningsinstituttet.

Flaskehalsene sier hun er godt representert og det er potensial for store forbedringer på alle stadier.

- En har kommet langt med utvikling av egginnsamling, klekking og startforing selv om det også her vil være mye å hente på økt overlevelse. I weaningfasen (overgang til tørrfor) har vi fremdeles større utfordringer, og det mistes for mye fisk i denne fasen. For å komme videre kreves det fortsatt innsats på å utvide forståelsen av berggyltas fordøyelse, organutvikling, næringsbehov i ulike faser og ikke minst et fôr som faller i smak, opplyser hun til Kyst.no.

Det som tidligere var et stort problem, men som nå ser ut til å ha mindre betydning i bergylte-produksjonen er «klumping» - en stressreaksjon som førte til redusert vekst og økt finneslitasje.

- Bedring av miljøet i karet, med fokus på vannstrøm, luftbobling og lysforhold har redusert problemet spesielt i tidlig fase.

Deformiteter var også i starten et stort problem.

- De første berggyltene produsert lignet lite på berggylter, og hadde stor grad av feilutvikling. Selv om en fremdeles vil se en del fisk som har feilutvikling, vil de aller fleste se normale ut. Årsaken til bedringen er bedre sammensetning av fôr i tillegg til bedre miljøforhold, utdyper forskeren. 

Berggylte som mates for hånd. Foto: Havforskningsinstituttet
Berggylte som mates for hånd. Foto: Havforskningsinstituttet

- Må se egenarten

Et av problemene Bjelland også har merket seg med å starte med en ny art, er man ofte lener seg for mye på kunnskap en har om oppdrett av andre arter.

- Det er klart at mye av teknologi og metoder kan benyttes, men en må være villig til å kjenne biologien, og se egenarten i den arten en starter med. Berggylta er verken en laks eller torsk, og selv om mange metoder kan benyttes på tvers av disse er det avgjørende for fremgang at oppdretterne innser dette tidlig og heller ser mulighetene en har med en art som oppfører seg annerledes, sier forskeren.

Her ser man leppefisk og rognkjeks i samme merd. Klikk for større bilde. Foto: Reidun Bjelland/HI.
Her ser man leppefisk og rognkjeks i samme merd. Klikk for større bilde. Foto: Reidun Bjelland/HI.

- For berggylta sin del vil dette f.eks være egenskaper hos eggene, adferd hos plommesekklarver, «lysstyring» av startforingslarver og videre økende evne til læring hos eldre yngel. For å lykkes må vi spille på lag med berggyltas biologi på alle plan, først da vil vi kunne produsere større volum av god kvalitet, legger hun til.

På spørsmål om hvorfor man vil ha berggylte i merdene i norske fjorder, sier hun at den fungerer godt i merd, har god overlevelse og er suveren på lusebeiting. 

Nylig var forskeren på «Sats Marint» i Bergen og holdt foredrag, der hun tok for seg bakgrunnen for hvorfor man vil drive oppdrett av berggylte, hvordan det gjøres, hvor i produksjonen det oppstår problemer og hva man gjør for å optimalisere produksjonen.

Les også disse sakene fra Sats Marint: 

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse