Gå til innhold
Annonse

Får millioner fra EU for å utvikle miljøvennlig kråkebolleoppdrett i Norge

 Seniorforsker i Nofima, Philip John James,  forsker på potensialet til å drive oppdrett av kråkeboller høstet fra naturen. Foto: Nofima
Seniorforsker i Nofima, Philip John James, forsker på potensialet til å drive oppdrett av kråkeboller høstet fra naturen. Foto: Nofima

Nofima-forskeren Philip John James har fått prosjekt til 90 millioner kroner, med oppdrag om å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske arter. Selv spår han en lys fremtid for oppdrett av norske kråkeboller.

Annonse

Dette skriver Nofima i en pressemelding.

De forteller videre at kråkebollene som ligger på havbunnen utgjør nemlig et stort problem for havmiljøet, spesielt i Nord-Norge.

– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs hele norskekysten. Og når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier seniorforsker Philip John James i meldingen.

Kan redde tareskogen

Han tror en god løsning på problemet er å fjerne kråkeboller fra havbunnen, for så å fôre dem opp til spiselig størrelse i landbaserte anlegg.

Forsøk utført av NIVA viser nemlig at taren vokser tilbake når man fjerner kråkebollene.

– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollens rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.

De forteller videre at kråkebollerogn er en av verdens mest ettertraktede delikatesser, og serveres som sashimi på eksklusive japanske restauranter.

Japanerne elsker kråkeboller og spiser hvert år 50.000 tonn av den ettertraktede rognen.

Vanvittig kilopris

Seniorforsker Philip John James, forteller at kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs hele norskekysten. Han tror nå han en god løsning er å høste dem for videre oppdrett. Foto: Tor H. Evensen / Nofima.
Seniorforsker Philip John James, forteller at kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs hele norskekysten. Han tror nå han en god løsning er å høste dem for videre oppdrett. Foto: Tor H. Evensen / Nofima.

Etter tsunamien i 2011 har det vært dårlige tider for deler av japansk kråkebollenæring. Bestanden er stor, men havbunnen ble skadet og store deler av tareskogen er beitet ned. Dermed er også rogninnholdet lavt.

Videre forteller de at rogn av høy kvalitet kan derfor selges for flere tusen kroner per kilo på det japanske markedet.

– I tillegg til potensielt høy verdiskapning vil det være en ytterligere miljøgevinst ved produksjon i Norge. Man bidrar bidrar til å redde den norske tareskogen langs kysten, sier James i pressemeldingen.

Her kommer det norske selskapet Urchinomics kommer inn i bildet.

Urchinomics og Nofima samarbeider om å reparere tareskogen ved å hente opp kråkeboller og fôre dem opp for videresalg. Urchonomics er i gang med å etablere Norges første landbaserte pilotanlegg for kultivering av kråkebollerogn.

Fremtidsrettet oppdrett 

Men det er ikke bare kråkeboller som står på agendaen til Philip James.

EU har bevilget AquaVitae-prosjektet  90 millioner kroner til forskning, og seniorforsker James mener at oppdrett av kråkeboller potensielt kan gi en høy verdiskapning. Foto: Nofima.
EU har bevilget AquaVitae-prosjektet 90 millioner kroner til forskning, og seniorforsker James mener at oppdrett av kråkeboller potensielt kan gi en høy verdiskapning. Foto: Nofima.

I AquaVitae-prosjektet jobber han sammen med andre forskere og oppdrettsselskaper fra hele verden. EU har gitt dem nesten 90 millioner euro for å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske marine arter.

Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden.

Kråkeboller, alger, sjøpølser og østers er noen av de lavtrofiske marine arter som får potensialet sitt testet av forskerne i AquaVitae.

Nofima har med seg 34 andre forsknings- og bedriftspartnere fra 15 land fordelt på fire kontinenter. I tillegg til andre europeiske land deltar aktører i Brasil, Sør-Afrika, Namibia og Canada.

Pandemi stoppet Brasil-møte

Tidligere denne måneden skulle medlemmene i prosjektet egentlig møttes i Brasil. Men på grunn av pandemien valgte man å kansellere reiseplanene og arrangere møtet digitalt.

– Det er ikke lett å gå gjennom så mange resultater i løpet av et tredagers nettmøte, men jeg er veldig fornøyd med produktiviteten i prosjektet, sier James.

Over hundre pilotstudier for oppdrett av lavtrofiske arter ble presentert på møtet. Pilotstudiene er førsteutkast til mulige metoder for utvikling og produksjon.

– Disse skal nå testes og videreutvikles frem til vi sitter igjen med ferdige løsninger eller produkter som kan tas i bruk av næringen, sier James.

Han forteller at metodene vil bli vurdert nøye med hensyn til hvor egnet de er for å møte forbrukerbehov, samt krav til sikkerhet, miljømessig bærekraft og økonomisk levedyktighet.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse