- Flytende RAS-anlegg kan gi havbruksvekst
Qed AS, ved Eldar Lien, vil utvikle flytende RAS-anlegg i sjø. Han mener disse kan løse flere av dagens utfordringer innen havbruk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Lien forteller til kyst.no at med utgangspunkt i FNs bærekraftmål om økt matproduksjon og kontroll med klimaendringene, må veksten innen havbruk gjøres uten økt klimaavtrykk.
Lukkede flytende RAS-anlegg i sjø, som reguleres etter grad av utslipp, fremfor volum biomasse, mener han er veien og gå for å få en bærekraftig havbruksnæring.
Selskapet har derfor søkt 12 utviklingstillatelser for å utvikle dette.
- Med lukkede RAS-anlegg i sjø, kan man ha en stor stående biomasse, og ingen forurensning, påpeker Lien, samtidig har man full kontroll på lus og annen smitte fra sjø.
Han forklarer at RAS i sjø kan skape nye muligheter ved å åpne opp for bruk av lokaliteter som i dag er uaktuelle. Konseptet gjør det mulig å øke produksjon innerst i fjorder, ettersom det ikke er noe utslipp til omgivelsene.
- RAS-anlegg på land båndlegger ofte attraktive arealer som også er svært kostbare å opparbeide, påpeker han.
Som bakgrunn er Lien sivilingeniør fra teknisk fysikk på NTNU. Med seg på laget har han også Morten Aga, som har deltatt blant annet i utviklingen av et våtfôrkonsept gjennom Seafarm Solutions.
- Dette er et fôrkonsept som vil passe meget bra til oppdrett i et RAS-anlegg, sier Lien.
Kontinuerlig produksjon
Konseptet består av syv lukkede merder i fleksibelt dukmateriale. Produksjonen vil foregå ved at fisken flyttes opp en merd, etter hvert som den vokser. I de fire siste merdene står fisken til den er slakteklar.
- På den måten kan man ha kontinuerlig produksjon med høy utnyttelse av merdvolumet, sier Lien.
I enden av anlegget vil det også stå en egen merd for vannrensing. Merdene vil ha en diameter på rundt 20 meter, og tar inn 3000 liter vann i minuttet for å erstatte vann som forsvinner ut av anlegget. I alt vil vannsirkulasjonen være opp mot 80 000 l/min. per merd.
I tillegg til merdene, vil anlegget bestå av en flåte for mellomlagring av vann, som også potensielt kan brukes til dyrking av alger.
- Ved å ha fullt renseanlegg på anlegget, kan man også skille ut og lagre næringsstoffer som i dag går tapt i sjøen.
- Vi må se på utslipp fra oppdrett som en ressurs, påpeker Lien.
Første fase uten fisk
Prosjektet er planlagt for tre faser;
Fase én blir en test med et anlegg uten fisk, for å se på følsomheten til de ulike delprosessene i systemet.
- Vi vil simulere en tenkt biomasse ved å tilsette daglige doser med fôr og fiske ekskrementer og se hvordan systemet fungere. Vi vil kunne øke pådragene og simulere uønskede hendelser og utforske hvor lang tid det tar å få anlegget tilbake til normaltilstanden. Det er ikke nødvendig å bruke fisk til dette, forteller Lien.
Et slikt anlegg påpekes er et komplekst reguleringssystem. Målesensorer registrerer kontinuerlig tilstanden i anlegget, og kontrollsystemer regulerer det tilbake til normaltilstanden om det blir avvik. Dette kan gå automatisk eller manuelt.
Med fisk i fase 2 og 3
Fase 2 blir å sette fisk i anlegget og gradvis øke produksjonen i takt med erfaringer som gjøres. Fase 1 og 2 kjøres på lokalitet med signifikant bølgehøyde (Hs)~0,5 meter.
Fase 3 er et tilsvarende anlegg bygd for Hs 2,5 meter, som representerer mer eksponerte lokasjoner i norske fjorder.
Ikke avhengig av tilsagn
Lien forteller at de har laget en 15 års plan for konseptet med et foreløpig budsjett på over 900 millioner kroner. De har enda ikke knyttet seg opp mot en spesifikk oppdretter eller lokasjon.
- Det er viktig å finne en oppdretter som er motivert for RAS-teknologi, da det representerer mye nytt, der biologi, kjemi og mekanikk skal fungere sammen for å gi optimal fiskehelse og dermed tilvekst.
- Prosjektet er startet og vil gå sin gang. Vi håper Fiskeridirektoratet vil se positivt på søknaden. Vi mener at løsningen vil gi et sterkt bidrag til framtidas bærekraftige norske havbruksnæring, sier Lien
Men han legger til at de vil være avhengig å finne en oppdretter som kan stille med konsesjon for uttesting av konseptet.
På spørsmålet om hvorfor de begynte å utvikle denne teknologien i sjø, svarer Lien at det var på tide å tenke nytt og se på miljøutfordringene vi i dag står ovenfor.
- Det er den mest fornuftige veien å gå, sier han avslutningsvis.
Et teknologiselskap, SeaRas AS, er stiftet for å utvikle teknologien og være et senter for denne type lukkede oppdrettsanlegg i sjø basert på resirkulering og rensing.
