Havforskningen oppsummerer lakseluspåvirkning på villfisk 2017

Det kommer frem i den nylig publisert rapporten "Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2017". De skriver der at i fjor ble innsatsen for å overvåke mengde lakselus på nylig utvandret smolt betydelig økt, dermed har også datagrunnlaget for rådgivning på laks blitt vesentlig forbedret fra tidligere år.

Det påpekes også at i fjor ble modellen som viser spredning av lakselus brukt i enda større utstrekning enn tidligere, og denne modellen er et viktig hjelpemiddel for å identifisere områder for feltundersøkelser.

– Vi ser en veldig god overensstemmelse mellom modellresultater og observasjoner på villfisk. Blant annet bruker vi modellen til å styre feltinnsatsen slik at vi får en tilstandsbekreftelse fra villfisk i områder hvor vi mistenker at det er problemer med mye lus, sier Rune Nilsen, prosjektleder for overvåkning av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

- Men vi bruker like ofte modellen til å bekrefte situasjonen på villfisk i de områdene hvor vi forventer lite lus. Overvåkningen er rett og slett blitt mye mer forutsigbar etter at vi begynte å bruke modellen aktivt,legger han til.

Konklusjonene i rapporten lister de slik:

• Utvandrende postsmolt av laks ble utsatt for et generelt høyt smittepress langs deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge i 2017. I Nord-Norge var smittepresset generelt lavt i denne perioden. Som en følge av dette er det sannsynlig at postsmolt fra de berørte områdene ble negativt påvirket av lakselus i 2017.
• Det ble observert en generell økning av lakselus på sjøørret/sjørøye utover sommeren på flere steder langs kysten, og det er sannsynlig at beitende sjøørret/sjørøye i de berørte områdene ble utsatt for negativ påvirkning av lakselus langs flere deler av kysten i 2017.
• I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus i 2017. Det ble imidlertid observert et høyere nivå i Øst-Finnmark. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen i kontrollområder over tid for å kunne identifisere eventuelle naturlige epidemier av lus på villfisk.
• Mange nasjonale laksefjorder ble undersøkt for lakselus i 2017. I noen av de undersøkte fjordene var det ingen tegn til økt påslag av lus på villfisk. I andre fjorder ble det derimot observert høye nivåer av lus på villfisk både sent og tidlig i sesongen. Dette gjelder både små (Ørsta) og store (Sognefjorden) nasjonale laksefjorder.
• Spredningsmodellen er et nyttig verktøy i forbindelse med overvåkingsprogrammet for lakselus, og tilgjengeliggjøringen på nettsiden lakselus.no gjør det enkelt for alle interesserte å bruke verktøyet. Sammenligning mellom modell og empiri blir gjort som egne vitenskapelige prosjekter. Vurderinger av modellen er derfor tatt ut av 2017 rapporten.
• NALO-programmet i 2017 hadde betydelig mer fokus på utvandrende postsmolt av laks enn tidligere år. Innsatsen er derfor økt betydelig på postsmolttråling samtidig med at periodene for fangst av sjøørret/sjørøye er justert for å treffe laksesmoltens utvandringstidspunkt i aktuelle områder best mulig. Datagrunnlaget for rådgivning på laks er betydelig forbedret fra tidligere år, mens det samtidig er noe redusert med hensyn på beitende sjøørret/sjørøye.