Gå til innhold
Annonse
Havforskningsinstituttet (HI) har utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt en modell som viser hvordan lakselusen smitter. Kilde: HI.
Havforskningsinstituttet (HI) har utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt en modell som viser hvordan lakselusen smitter. Kilde: HI.

HI har vært med å gi råd til forvaltningen som NFD har brukt i forbindelse med trafikklyssystemet. Her forteller de hvordan de vet hvor smittsom lakselus er.

Annonse

Havforskningsinstituttet (HI) har i samarbeid med Meteorologisk institutt utviklet en modell som beskriver strømmene til enhver tid (værvarsling i havet). Denne modellen bruker forskerne på alt fra fiskeegg og larver til oljesøl og plastforurensning langs kysten.

Ved å slippe lakselus i modellen, kan de beregne spredningen av smittsomme luselarver langs hele norskekysten. Resultatet kan du se i lakseluskartet (egen nettside).

- Vi har sett at det i de fleste tilfellene er god sammenheng mellom det som observeres når vi teller lakselus på fisk under feltarbeid og det modellen viser, forteller forsker Anne D. Sandvik. 

Den lange kyststripa til Norge gjør det umulig å få oversikt over lakseluspresset på vill laksefisk bare ved hjelp av feltarbeid. Derfor er det viktig med gode modeller som kan gi forskerne et detaljert bilde av det som skjer.

HI har satt opp laksefeller for å overvåke lakselus, blant annet i Etneelva. Denne laksen gikk i fellen i 2018. Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet
HI har satt opp laksefeller for å overvåke lakselus, blant annet i Etneelva. Denne laksen gikk i fellen i 2018. Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Smittepress

En god modell er avhengig av gode data. Alle oppdrettsanlegg rapporterer jevnlig hvor mye oppdrettsfisk og lakselus de har. I tillegg har vi mye kunnskap om lakselusens biologi, atferd og eggproduksjon, og om strømmer, saltholdighet og temperatur i sjøen.

Alt dette legges inn i spredningsmodellen. Ut kommer opplysninger om hvor mange smittsomme lakselus det til enhver tid er i ulike områder.

Sammen med tellinger av lus på villfisken, er dette et viktig grunnlag for rådene HI gir til forvaltningen. Nærings- og fiskeridepartementet bruker disse opplysningene til å regulere oppdrettsproduksjonen gjennom trafikklyssystemet.

Testet mange ganger

Modellen tar også  hensyn til vannstrømmer, tidevannstrømmer, vind og bølger under vann. Den er blitt grundig testet i Hardangerfjorden fra 2012 til 2018. Testene viser at modellen stemmer godt med det forskerne ser når de gjør observasjoner i felt.

Det er også vist godt samsvar mellom modellen og lus på vill sjøørret langs hele norskekysten og trålfanget postsmolt på Vestlandet.

Ved å kombinere resultatene fra modellen med tellinger av lus på villaks og oppdrettslaks, får forskerne dermed et godt grunnlag for å si hvor stor utfordringen med lakselus er i hvert av produksjonsområdene langs kysten.

Artikkelen kan leses i sin helhet på HI sin nettside.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse