Gå til innhold
Annonse
Turid Synnøve Aas and colleagues have analysed sludge from three commercial hatcheries through an entire production year, resulting in precise knowledge about the content of the sludge. Foto: Terje Aamodt © Nofima.
Turid Synnøve Aas and colleagues have analysed sludge from three commercial hatcheries through an entire production year, resulting in precise knowledge about the content of the sludge. Foto: Terje Aamodt © Nofima.

Slam er en utfordring i oppdrettsnæringen, og det blir stadig mer av det. Men kan vi snu det til en ressurs? Eller i det minste håndtere det optimalt i fremtiden? Da må vi vite hva det inneholder, skriver Nofima i en pressemelding.

Annonse

Slam fra lukkede anlegg har sitt opphav fra fôret. Målet er at mest mulig av fôret skal bli til fisk, kommer det frem i en pressemelding fra Nofima.

Forskere i Nofima har karakterisert slam fra tre kommersielle settefiskanlegg gjennom ett produksjonsår. Dette gir presis kunnskap om hva slammet inneholder, og er nylig presentert i to rapporter om slam.

Denne kunnskapen kan myndigheter, leverandørindustri og oppdrettere bruke som basis for bedre forvaltning og bruk.

Energi, nitrogen og mineraler

Analysene fra de tre anleggene viser at slammet har et høyt innhold av energi, nitrogen og mineraler, blant annet fosfor. Kjennskap til sammensetningen er viktig for bruk av slammet både til plantegjødsel og til produksjon av biogass.

Innholdet av organiske miljøgifter er lavt og utgjør ikke noen miljørisiko for bruk i gjødsel. Derimot er innholdet av sink og kadmium en utfordring.

Slammet inneholder en relativt stor andel langkjedede fettsyrer. For biogassproduksjon er dette en utfordring, men det kan løses ved sambehandling med husdyrgjødsel eller annet avfall.

Forskerne har også laget en modell for beregning av mengde spillfôr i slammet basert på energiinnholdet. Denne modellen er spesielt nyttig når man skal omsette slammet til biogass eller plantegjødsel.

Hvordan minimere slamproduksjonen?

Med mer oppdrett på land er det ønskelig å redusere slammengden til et minimum. Forskningen peker på to hovedområder for å få til dette.

Det første er å unngå fôrspill. Men dette må gjøres uten å redusere fiskens vekst og helse.

Det andre er å fange opp fôrspill og gjødsel tidligst mulig i rørsystemet uten at partiklene går i oppløsning, og før de tar opp ekstra vann. Dette vil gjøre oppsamling av slammet mer effektiv, og redusere vannmengden i slammet.

Med økende slamproduksjon er det en solid innsats som må gjøres for å finne løsninger for bruk, men også å minimere produksjonen. Først og fremst ved å få enda mer av næringsstoffene fra fôr inn i fisken.

Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Møreforskning, NIBIO og en rekke industripartnere. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF).

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse