Gå til innhold
Annonse

Hvordan påvirker transporten rensefisken i sjø?

Oppdrettet berggylte hos Havlandet Marin Yngel. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Oppdrettet berggylte hos Havlandet Marin Yngel. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Det skal Akvaplan-niva finne ut av. De gjennomfører nå flere forsøk på både berggylte og rognkjeks, i forbindelse med stress knyttet til transport og ettervirkningene av denne.

Annonse

I et FHF-prosjektet som styres av Akvaplan-niva, er hensikten å beskrive typiske transportforløp og beskrive seneffekter av transport og miljøovergang etter overføring av rognkjeks til merd. I tillegg har det vært å kartlegge stressresponsen hos både rognkjeks og berggylte på brå miljøendringer.

Prosjektleder Thor Magne Jonassen fra Akvaplan-niva forteller de stadig får spørsmål knyttet til selve transporten av rensefisken, og om det er med å påvirke fiskens tilpasning etter overføring i sjø. 

- Spørsmålene er gjerne basert på at det er problemer med dødelighet etter overføring. Vi har også i tidligere prosjekter sett at stressnivået hos rensefisk er høyt like før overføring til sjø, og  vi vil ha mer informasjon om hva som skjer etter utsett, og prøver å fange opp parametre som kan si noe om fiskens robusthet, forteller han til Kyst.no. 

Brønnbåt og bil

I studiet som akkurat er satt i gang vil forskerne følge fisken også de første ukene etter utsett i merd. I tillegg vil man samle mer kunnskap om berggylte.

For berggylten er planen å måle stressrespons under fire transporter med bil og fire med brønnbåt, og følge opp noen av gruppene etter utsett, for å se på seineffekter av transportstress og hvordan fiskens robusthet påvirkes. Blant annet skal de måle endringer i fiskens slimcellestatus.

- Berggylten vi ser på er oppdrettet. Dette er fordi den forventes vil bli mer dominerende når leppefiskkvotene går ned og man får en økning i berggyltproduksjonen, samt at utsettene i mindre grad styres av fiskeriet, men kan skje mer årstidsuavhengig. Derfor ser vi også på betydningen av miljøovergangene, da disse kan bli ganske store, forklarer Jonassen.

For berggylten vil de også i kontrollerte forsøk se på stressrespons i forhold til akutte endringer i miljøparametre som temperatur, saltinnhold og lysintensitet.

Også for rognkjeks vil man studere stressrespons under fire ulike transporter på bil og båt, og følge opp fisken etter utsett i merd, på samme måte som for berggylte. Også her vil man i kontrollerte forsøk undersøke toleransen for brå temperaturoverganger.

Det man vet om stress tilknyttet transport

I tidligere forsøk har man sett at rognkjeksen responderer på stress med klar økning i kortisol, og at dette øker utover i transportforløpet. Det viste seg også at stresset primært var forbundet med håndteringen av fisken, og at lengre transporttid gir fisken tid til å stresse ned.

Tidligere undersøkelser av transportstress ble avsluttet ved endt transport, hvor stressnivået var høyest. Hvordan fisken ville klare overgangen til merd og nye miljøutfordringer etter en slik stressbelastning er derfor usikkert.

Transportlengdene som nå skal undersøkes er ifølge Jonassen sålangt uvisst, da dette kommer an på hvor fisken skal transporteres.

- Men vi skal gjennomføre forsøk tidlig vår, på kald sesong, og skal gjennomføre tilsvarende forsøk på høsten, ved varm sesong. Samtidig som vi gjennomfører kontrollerte forsøk. Forhåpentligvis gir dette oss mye trengt kunnskap, sier han.

Prosjektet startet opp i desember i fjor og avsluttes i desember i år. Jonassen forteller de bl.a. samarbeider med Kvitsøy Sjøtjenester på brønnbåtsiden og Jarle Tveiten Transport for transportene som går på vei, samt oppdrettselskapene Lerøy Vest og Marine Harvest.

Foto: Jarle Tveiten Transport.
Foto: Jarle Tveiten Transport.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse