Lars Klungreseth t.v i Sjømatbedriftene sier hans viktigste jobb er å være støttespiller for medlemmene deres og kjempe for deres rettigheter. Her er fagsjefen avbildet med Vidar Garnvik t.h i Garnvik røykeri, som er medlemsbedrift hos Sjømatbedriftene. Foto: Privat.

- Jeg møter hele tiden mennesker som brenner for næringen

Etter ett år som fagsjef i Sjømatbedriftene, sier Lars Klungreseth at det enda er mange utfordringer å ta tak i for deres medlemmer, og han kjemper daglig for å bedre rettighetene og premissene deres i havbruksnæringen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Lars Klungreseth (36) har nå vært fagsjef for Havbruk- industrier og eksport i Sjømatbedriftene i omlag ett år og har reist norskekysten på langs mangfoldige ganger. 

- En hjelpende hånd

Til Kyst.no sier han at det har vært et veldig innholdsrikt og lærerikt år, og påpeker at overgangen fra sin tidligere jobb til Sjømatbedriftene har vært stor.

- Jeg har gått fra å drive med salg og trading av laks i SalMar, til nå å være en hjelpende hånd for havbruks- og eksportselskaper i møte med bl.a. politikere, myndigheter og omverdenen, i tillegg til å jobbe med å få til bedre løsninger for bedriftenes hverdagsutfordringer.

Lars Klungreseth har en veldig variert arbeidsdag. En dag er han på merdkanten, den neste i et møte med fiskeriministeren. Foto: Stian Lernes.

36-åringen har deltatt i mange ulike møter blant annet på Stortinget, Nærings- og fiskeridepartementet, fiskeridirektoratet og mattilsynet.

- Jeg har også fått besøkt mange av våre medlemsbedrifter og andre bedrifter i næringen. Videre har jeg deltatt på Brusselmessen og andre konferanser og seminarer, og ikke minst møtt enormt mange mennesker tilknyttet næringen på en eller annen måte.

Klungreseth sier det har også vært arbeidet mye med ulike høringer og problemstillinger.

- Når fagfeltet jeg jobber med er havbruks- industri og eksport, så er spennvidden i mine arbeidsoppgaver stort, sier han entuastiastisk. 

- Brenner for havbruksnæringen

De største øyeblikkene i jobben det første året opplyser han har vært å kunne besøke bedrifter i næringen og oppleve på nært hold den verdiskapningen og entusiasmen sjømatnæringen har.

- Jeg møter hele tiden mennesker som brenner for næringen og som oser av kompetanse og engasjement. Besøksturneen Sjømatbedriftene startet på i 2018 har helt klart vært viktig for meg i mitt første år for å bli kjent med medlemmer og bedrifter, og at næringen skal bli kjent med meg.

- For at jeg skal kunne utføre en god jobb i Sjømatbedriftene, er det viktig at jeg har en god dialog og tett kontakt med næringsaktørene, på lik linje som jeg har god kontakt og dialog med ulike deler av forvaltningen, legger han til.

Fragmentert forvaltning og utfordringer

En av de større utfordringene fagsjefen ser mer og mer er den fragmenterte forvaltningen næringen må forholde seg til.

- Vi hadde et meget godt foredrag av Kjell Bjordal under Sjømatdagene på Hell i januar i år hvor han gikk inn på dette temaet, og i kontakt med mange av våre medlemmer, opplever jeg at dette er realiteten. Seks ulike departementer, ni ulike sektorlover, tre forvaltningsnivå og 23 ulike tilsynsorgan, ikke rart næringen sliter med blant annet dobbelt rapporteringer med krevende og innviklet regelverk som er tidkrevende og krever endel ressurser spesielt fra små og mellomstore bedrifter. Tid og ressurser bedrifter burde få bruke på drift, sier han.

Les saken Kyst.no skrev om Kjell Bjordals tordentale under Sjømatdagene her: Retter krass kritikk til myndighetene

En annen utfordring som Klungreseth mener er problematisk er Mattilsynet og deres åpningstider i høytider.

- Det oppfattes som at næringens behov ikke blir hensynstatt, og julen 2018 og nå påsken 2019 gir store utfordringer for eksportører som ikke får de nødvendige dokumenter som igjen hemmer produksjon og mulighet å serve markedene som har behov for norsk sjømat.

Fagsjef Lars Klungreseth er opptatt av at Sjømatbedriftene sine medlemmer får best mulig premisser. Foto: privat.

- Må snu til gult og grønt trafikklys

Når det gjelder endringer Sjømatbedriftene og fagsjefen er opptatte av i 2019, påpeker han at Nærings- og fiskeridepartementet har tatt et initiativ til å se på, sammen med næringen, muligheten for en ny sonestruktur i produksjonsområde 3.

- Dette er en meget krevende og kompleks oppgave, men vi ser på dette som en god mulighet og er opptatt av å bidra ved å være en aktiv del av en fremtidig løsning. Etter at trafikklys-systemet ble iverksatt har PO3 og PO4 fått rødt-lys. Det er i næringens interesse at man klarer å snu dette til gult og grønt lys. Areal og arealpolitikk vil være viktig tematikk vi vil arbeide med.

I slutten av mars holdt Sjømatbedriftene blant annet et seminar i Bergen med advokatkontoret Sands som gikk ut på arealplanlegging i sjø, og problematikken rundt antall myndighetsorgan som er involvert. Dette seminaret sier han ble en suksess, og opplyser de hadde god deltagelse fra næringen og representanter fra ulike forvaltningsorganer, kommune og fylkeskommune.

- Vi jobber nå med å sette opp dette seminaret både i Trondheim og Tromsø, forteller han.

Kritisk til skattlegging

Innen Klungreseth sitt fagområde ser han med bekymring på ulike forslag om beskatning som kommer fra tid til annen.

- Nå har Sjømatbedriftene sammen med de andre næringsorganisasjonene jobbet hardt for at næringen ikke blir ilagt særskatter, som igjen vil svekke våre bedrifters konkurransekraft i det globale markedet. Fiskevelferd, og bærekraftig produksjonsvekst er andre viktige områder. Jeg ser også utfordringer ved den økte fokus for beskatning av passasjerer og flyfrakt. Med de vekstambisjoner myndighetene og næringen har for fremtiden er det viktig at myndighetene legger til rette for gode logistikkløsninger og kapasitetsvekst.

Ved at passasjerseteavgiften ble økt til 200 kr for langdistansefly, mener han gjør at Gardermoen som flyplass blir mindre attraktiv over tid, og flyselskaper ser etter andre flyplasser og destinasjoner når de skal planlegge nye ruter.

- Sjømatbedriftene skal være medlemmenes viktigste støttespiller og ivareta deres interesser i arbeidsgiver- og tariffspørsmål, sier fagsjef Lars Klungreseth. Foto: Privat.

- Det virker som at det er lite kunnskap rundt at langdistanse passasjerfly er fylt med sjømat fra Norge. Videre har det nå kommet et forslag om å legge en ny avgift for cargofly. Politikerne må begynne å legge til rette for kapasitetsvekst fra Gardermoen, ikke bygge den ned.

En viktig del av fagsjefen sitt arbeid er å være i kontakt med næringen. Dermed er bedriftsbesøk og konferanser svært viktig.

- Dette er noe som prioriteres, så det blir en del besøk. Konferanser har vi nok av i denne næringen. Men jeg velger ut de som har gode temaer hvor jeg får godt faglig påfyll, samt arenaer det er rom for å treffe mange aktører.

Å beskrive en typisk arbeidsdag er noe vanskelig for 36-åringen ettersom den er meget varierende.

- En dag kan jeg besøke en ungdomsskoleklasse for å snakke om sjømatnæringen for så neste dag og delta i møte med fiskeriministeren og hans stab. Men det er også mye arbeid som legges i for eksempel høringssvar, løse ulike oppgaver for medlemsbedrifter, delta i ulike forum og møteplasser for næringen, forteller han.  

Premissleverandør

Klungreseth sier hans aller viktigste jobb er å bistå deres medlemsbedrifter på det faglige, samt bidra til å utvikle gode og fremtidsrettede rammebetingelser for bedriftene slik at lønnsomheten og konkurransekraften kan holdes oppe, som igjen vil sikre og skape spennende arbeidsplasser i næringen. 

- Sjømatbedriftene vil være en viktig premissleverandør for sjømatnæringens rammevilkår, og dette skal utøves gjennom tillitsskapende myndighetskontakt.

- I tillegg skal vi være medlemmenes viktigste støttespiller og ivareta deres interesser i arbeidsgiver- og tariffspørsmål. Vi ønsker å være en synlig organisasjon og vi skal bli lagt merke til med de saker vi fremmer og jobber for. Vi opplever medlemsvekst og målet mitt og vårt er at vi i løpet av 2019 fortsetter den positive veksten vi til nå ser.

Andre viktige saker poengterer han er omdømmebygging.

- Her har vi en vei å gå. Jeg blir fortvilet, når spørsmål om bruk av antibiotika i oppdrett av laks fortsatt blir stilt. Det viser at vi må bli flinkere med å komme ut med faktainformasjon og kunnskap.  

Avslutningsvis påpeker han at det i 2019 er kommunevalg, der en viktig oppgave vil derfor være å sette relevante spørsmål for havbruksnæringen på dagsorden.

PS: Dette er journalist Therese Soltveit sin siste sak på en stund, ettersom hun nå har startet i mammapermisjon. Ta kontakt med webredaktør Ole Andreas Drønen ole@kyst.no eller redaksjon@kyst.no fremover.