Gå til innhold
Annonse
Innlegget er forfattet av Pål Mugaas, kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver. Foto: Ayna Heilong.
Innlegget er forfattet av Pål Mugaas, kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver. Foto: Ayna Heilong.

Framover står nok fiskehelse, forbruk av rensefisk, bærekraftig fôr, svinn, rømming, fiskesykdommer og avfallsutslipp i kø for å slippe inn i vurderingsmatrisen for trafikklyssystemet. Det vil bli vanskeligere og vanskeligere å havne i grønt om man fortsetter på samme måte som i dag. 

Annonse

Det skriver kommunikasjonsansvarlig, i Norske Lakseelver Pål Mugaas i denne kommentaren:

Enda så liberale reglene er for oppdrettsindustriens vekst, kommer det ikke til å bli noen vekst på Vestlandet i overskuelig framtid. I beste fall snakker vi om at det ikke blir nedtak i produksjonen.

Det er lakselusa som styrer. Om fiskeridepartementet lander på gult for sone to, tre og fire i desember, blir det ingen vekst. Lander de på rødt blir det nedtak. Overvåkingen fra Havforskningsinstituttet viser at det i beste fall blir gult – og kanskje rødt i sone tre og fire. Da får ikke Vestlandet del i den ønskede veksten i akvakultur. Den vil isteden komme i de nordligste produksjonsområdene. Lokalpolitikere som tror at en industri vil bli værende i områder hvor de aldri kan får vekst, bør tenke igjennom hva som driver aksjonærene.

Arbeiderpartiets Ruth Grung har bedt fiskeriministeren om et pilotprosjekt som har som mål få de tre produksjonsområdene på Vestlandet i grønt. Det kan applauderes, men ikke om løsningen skal være å slakke på regelverket. Kun om prosjektet virkelig er et krafttak for fortsatt vekst som ikke ødelegger eget ressursgrunnlag, villaks, sjøørret og annet naturmangfold.

Verdenshistorien er full av regioner og områder som hadde en periode med oppblomstring, helt til naturgrunnlaget var tømt eller ødelagt, industrien trakk seg ut og innbyggerne satt igjen med restene, uten å helt vite hva de skulle satse på videre. Det har sjelden ført noe godt med seg.

Hva skal så til for vekst? I dag er det bare lakselusas påvirkning på vill laks som styrer volumet i oppdrettsindustrien, men flere indikatorer tvinger seg fram. Allerede nå vurderes det hva lakselusas påvirkning på sjøørreten skal ha å si, og framover står nok fiskehelse, forbruk av rensefisk, bærekraftig fôr, svinn, rømming, fiskesykdommer og avfallsutslipp i kø for å slippe inn i vurderingsmatrisen. Det vil bli vanskeligere og vanskeligere å havne i grønt om man fortsetter på samme måte som i dag.

Tre krav som Norsk Industri har fremmet i sitt veikart for en bærekraftig oppdrettsindustri, er null lus, null rømming og null ressurser på avveie. I dag kan dette løses av lukkede oppdrettsanlegg inne i fjordene. Dette funksjonskravet løses allerede av enkeltprodusenter og kan fort bli bransjestandard om politikerne stiller de samme funksjonskravene som Norsk Industri. Hvis ikke, vil man bare seigpine seg videre og til slutt oppnå den uunngåelige utflaggingen til andre produksjonsområder eller andre land. Det er det neppe noen som ønsker når man ser på antall arbeidsplasser og andre goder oppdrettsindustrien leverer langs vestlandskysten.

Verdenshistorien er full av regioner og områder som hadde en periode med oppblomstring, helt til naturgrunnlaget var tømt eller ødelagt, industrien trakk seg ut og innbyggerne satt igjen med restene, uten å helt vite hva de skulle satse på videre. Det har sjelden ført noe godt med seg.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse