Kylling slår oppdrettslaks i ny fôrutnyttelses-analyse

Resultatene er presentert etter en studie gjennomført av forskere ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health’s Center for a Livable Future i USA, finansiert av GRACE Communications Foundation.

For å forstå hvor effektivt forskjellige arter konverterer fôret de spiser til produktene mennesker faktisk spiser, vurderte forskerne protein- og kaloriinnholdet i fôret og sammenlignet hvordan protein og kalorier tas opp og lagres i de endelige spiselige produktene.

Arter som ble analysert i studien, omfattet blant annet kommersiell storfeproduksjon, griseproduksjon, kyllingproduksjon, samt oppdrett av karpe, steinbit, atlantisk laks, regnbueørret, tilapia og reker. 

Hovedfunnene er at oppdrettsfisk og reker lagrer protein og kalorier fra fôret, i tilnærmet lik grad som landdyr. Kylling kommer best ut.

Hovedfunnene presenteres i videoen under. (Teksten fortsetter under videoen.)

For å lage effektivitetsestimater har en forskergruppe ved høyskolen samlet data fra flere variabler, inkludert fôrblanding, fôrkonverteringsforhold, samt næringsinnholdet i kjøttet som går til humant konsum.Bakgrunnen for at de gjennomførte studien var at forskerne ønsket en fullstendig forståelse av fôreffektivitet, ettersom akvatiske arter er ulike fra husdyr på områder som ikke regnes på i den standariserte metoden feed conversion efficiency (FCE).  I sistnevnte metoden regner man på mengde fôr som må til for å produsere mengde kjøtt. Innen denne metoden troner atlantisk laks på topp som det mest effektive produksjonsdyret, da 1,1 kg fôr gir ett kilo filet.

Med bruk av sin analysemetode har imidlertid høyskolen i USA funnet at kylling er det mest effektive dyret for proteinretensjon. Atlantisk laks er listet på andreplass etterfulgt av regnbueørret, reke og gris, uten at det er de store forskjellene mellom artene.

Forskerne anslår at cirka 27 %  av proteinet og 25 % av kaloriene (se graf nederst i saken) i fôret til akvatiske arter, blir tatt opp og tilgjengelig i sluttproduktet som går til humant konsum. For kylling viser analysen at cirka 37 % av proteinet og 27 % av kaloriene blir tatt opp og tilgjengelig for mennesker.

- At akvatiske arter er sammenlignbare med landdyr når man måler omdannelse av protein og kalorier i fôr til animalske produkter, er et sterkt bevis på at flere matproduksjons-effektivitetsmålinger må på plass for å sikre global matvaresikkerhet og ressursvern, skriver forskerne.

Det påpekes også at konvertering av protein og kalorier i dyr som brukes til menneskemat, herunder fisk og reker ikke har blitt fult kartlagt.

- En slik kartlegging er avgjørende for matvaresikkerhet da økt etterspørsel etter sjømat og kjøtt resulterer i stadig økende etterspørsel etter fôrråvarer.

I lys av deres funn foreslår forskerne at alternative retensjonsmålinger skal benyttes i tillegg til FCE-metoden. De anbefaler inkludering av miljøavtrykk, ressursbruk på land og i vann, klimagassutslipp og negativ ekstern påvirkning av produksjonen, inkludert tap av biologisk mangfold og vannforurensning. De fremhever også viktigheten av å oppnå balanse mellom dyre- og plantebaserte ingredienser i fôret da man har begrensede fôrressurser, og store tap av protein og kalorier i verdikjedem i selv de mest effektive oppdrettsdyrene i studien.

Rapporten “Feed conversion efficiency in aquaculture: Do we measure it correctly?” er skrevet av Jillian P. Fry, Nicholas A. Mailloux, David C. Love, Michael C. Milli, og Ling Cao og kan leses ved å klikke på den oransje linken.