Gå til innhold

Lerøy halverte driftsresultatet – går i minus med Sjøtroll

De høye uttakskostnadene er drevet av en utfordrende situasjon i Lerøy Aurora og fortsatt høy uttakskost på laks i Lerøy Sjøtroll. Og bakom synger Covid-19. Men Lerøy tror det vil snu snart, og mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra.
De høye uttakskostnadene er drevet av en utfordrende situasjon i Lerøy Aurora og fortsatt høy uttakskost på laks i Lerøy Sjøtroll. Og bakom synger Covid-19. Men Lerøy tror det vil snu snart, og mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra.

Lerøy Seafood Group fikk et resultatmessig svakere andrekvartal i år enn i fjor. For Lerøy Sjøtroll ble det røde tall for perioden.

Selskapet oppnådde en omsetning på MNOK 4 712 i andre kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 5 340 i samme periode i 2019.

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 322 i andre kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 774 i andre kvartal 2019, litt mer enn en halvering.

Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på NOK 7,8 i andre kvartal 2020, mot NOK 19,0 i samme periode i fjor.

- Den viktigste årsaken til lavere inntjening sammenlignet med samme periode i fjor, er lavere margin per kilo  i havbruk, dette som følge av vesentlig lavere prisoppnåelse, skriver selskapet i en børsmelding.

For første halvår 2020 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 10.017, sammenlignet med MNOK 10.086 i tilsvarende periode i fjor. Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2020 var MNOK 1.138, sammenlignet med MNOK 1.465 i samme periode i fjor. Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2020 var MNOK 1.037 sammenlignet med MNOK 1.524 i samme periode i fjor.

- Inntjeningen i andre kvartal er vesentlig lavere en hva vi forventet ved inngangen til året, forteller konsernleder Henning Beltestad.

Den viktigste årsaken til dette er ifølge Lerøy den lavere lakseprisen som følge av etterspørselseffekter av Covid-19 pandemien.

- Det er uvisst hvor lenge Covid-19 vil påvirke oss, men vi erfarer at konsernets modell med tett integrasjon med våre kunder har stryket seg gjennom utfordringene. Vi mener det langsiktige etterspørselsbildet etter sunn og bærekraftig kvalitets sjømat ikke er endret og fortsatt vil være godt, sier Beltestad.

Han sier videre at deres hovedfokus har vært å holde verdikjeden åpen og sikre leveranser til kundene.

- Det har vi lykkes med. Jeg er stolt og takknemlig over den innsatsen og ståpå-viljen mine kolleger har vist, sier Beltestad.

Segment havbruk

Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på MNOK 216 i andre kvartal 2020 sammenlignet med MNOK 595 i samme periode i 2019.

I perioden har Havbruk slaktet 39 tusen tonn sammenlignet med 37 tusen tonn i andre kvartal 2019.

I andre kvartal er EBIT /kg for underselskapene disse:

  • Lerøy Aurora 6,3 kr (17,7 kr i Q2 2019)
  • Lerøy Midt 14,1 kr (20,6 kr)
  • Lerøy Sjøtroll -1,6/kg (9,2 kr)

- I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK 16,1 i andre kvartal 2019 til NOK 5,5 i andre kvartal 2020, der prisoppnåelsen per kilo er vesentlig ned, mens kostnaden per slaktet kilo er høyere, skriver de.

Beltestad sier at på bakgrunn av svært høye eksportvolum fra Norge har prisutviklingen for ørret vært betraktelig svakere enn for laks i andre kvartal og i starten av tredje kvartal.

- Samlet uttakskostnad i andre kvartal 2020 er høyere enn samme periode i fjor, men som tidligere kommunisert forventes det lavere uttakskostnader i andre halvår 2020, sier han videre.

Segment VAP, salg og distribusjon (VAPS&D)

I segment VAPS&D var omsetningen i andre kvartal 2020 MNOK 4 483 som er 12 % lavere enn i samme periode i fjor.

Driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler økte fra MNOK 54 i første kvartal til MNOK 114 i andre kvartal 2020, mot MNOK 130 i andre kvartal i fjor.

- I 2020 har markedene vært vesentlig påvirket av Covid-19 pandemien. Etterspørsel og etterspørselsmønsteret er endret, og logistikk til oversjøiske markeder er påvirket med reduksjon i fraktkapasitet og påfølgende kostnadsøkning. Vårt hovedfokus har vært å holde verdikjeden åpen, skriver de.

Tegn til bedring

Beltestad påpeker at situasjonen i starten av kvartalet var utfordrende, men med tegn til bedring mot slutten.

- Likefult hefter det fortsatt stor usikkerhet til utviklingen videre gjennom andre halvår, sier Henning Beltestad.

Utsikter

Styret skriver i forbindelse med andrekvartalsfremleggelsen at prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19.

- I løpet av andre kvartal er situasjonen bedret, herunder som følge av at  restriksjoner i sluttmarkeder gradvis er hevet og kostnader forbundet med logistikk fra Norge reduseres.  Likefullt påvirker ringvirkningene fra Covid-19 etterspørselsbildet for sjømat fortsatt negativt, og det er ikke mulig for styret å mene noe presist om hverken varigheten av eller følgene av pandemien.

Insentiver til produksjon av i nye områder og med ny teknologi

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser.

- Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon.

De påpeker at slaktevoumet fra landbasert produsert laks fortsatt er ubetydelig i sluttmarkedene.

- Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernets har et tydelig fokus på konkurransekraft, og jobber hardt for at  konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Evne til omstilling og endring gjelder også i global lakseproduksjon. Lerøy utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap og anlegg for å sikre konkurransekraft, heter det.

God utvikling på slaktevolum

Uavhengig av forannevnte søker konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

- Konsernet har i tråd med planene vist en god utvikling i slaktevolum i første halvår 2020, med en høy andel fra Lerøy Sjøtroll, men har samtidig en uttakskostnad det anser som høyere enn normalt. De høye uttakskostnadene er drevet av en utfordrende situasjon i Lerøy Aurora og fortsatt høy uttakskost på laks i Lerøy Sjøtroll. I sistnevnte selskap er det spesiaelt V19-generasjonen som har hatt svak ytelse, samt at hele 35 % av volumene har vært ørret. Konsernets oppnådde pris på ørret i kvartalet rapporteres til om lag 12/krkg lavere enn tilsvarende for laks. 

I Lerøy Aurora har man hatt lave volum, og utfordringer med vintersår på H18-generasjonen, noe som som har hatt betydelig innvirkning på både prisrealisering og kostnad i kvartalet.

Så langt i tredje kvartal har produksjonen i sjø vært som Lerøy forventet og utsiktene per i dag er at uttakskostnadene vil bli vesentlig redusert i andre halvår av 2020 og fremover.

Konsernets senere års investeringer i større smolt vil altså gradvis gjøre seg gjeldende.

Snittstørrelsen på utsatt laksesmolt i Lerøy Auora og Lerøy Sjøtroll i 2020 vil være omlag 300 gram.

- Det er ledelsen og styrets forventning at de allerede ferdigstilte investeringene i nye smoltanlegg, sammen med de pågående investeringene, vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø i 2020 og årene som kommer. Den økte produksjonen vil gradvis fra 2020 resultere i høyere slaktevolum hvert år, de kommende fire til fem årene.

Forventet slaktevolum inneværende år, inkludert andel i tilknyttet selskap, er per i dag 183 000 – 188 000 tonn laks og ørret.

- Konsernets ambisjon er at tilsvarende tall for 2021 vil være mellom 200 000 – 210 000 tonn.

Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer.

Vil komme tilbake på historiske nivå – men svakt også  i tredjekvartal

Styret forventer fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer.

- Ledelsen og styret har ikke medisinsk kompetanse til å vurdere hvor langvarig Covid-19 situasjonen vil være, men mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra. Styret presiserer  at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er vesentlig større enn normalt, men forventningen per i dag er at inntjeningen i tredje kvartal 2020 vil bli betydelig lavere enn det en normalt ville forventet.

Styret påpeker at årets totale resultat vil være avhengig av pandemiens utvikling og innvirkningen den vil få på etterspørselen etter sjømat i tiden som kommer.

Har du en sak du
vil tipse oss om?