Utblanding av Alpha Max. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Nodland.

Norge vs Skottland: Hvem bruker mest lakselusmidler per kilo?

Skottene får lusemiddeltyn i lokale media, der den gamle kjenningen Don Staniford har fått dem til å bite på en «kriseutvikling» basert på ren kilo-summering. Men hvordan står det egentlig til med lusemiddelforbruket i Skottland?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en sak på Fishfarmingexpert kommer det frem at en antioppdretts-organisasjon med Don Staniford i spissen har publisert tall som viser at bruken av lakselusmidler har økt fra 45 kg i 2006 til 467 kg i 2016 (hydrogenperoksid er ikke medregnet). Saken har fått stor medieomtale, ifølge nettstedet.

Her på Kyst.no har vi gjentatte ganger vært kritisk til å summere virkestoff, da de ulike virkestoffenes potens kan være dramatisk ulik, slik at et kilo av det ene stoffet ikke kan sammenlignes med et kilo av det andre.

Vi har gjentatte ganger laget saker der vi har regnet om til standardiserte ekvivalenter, der vi har tatt utgangspunkt i de mest potente midlene (slik de var før lakselusen utviklet resistens).

Om man gjør samme øvelsen i Skottland ser man at de 45 kiloene man brukte i 2006, heller bør uttrykkes som 39 kg standardiserte ekvivalenter, mens de 465 som ble brukt i 2016 langt mer presis beskrives som 75 kg. Da har man plutselig ikke en tidobling lengre, men en faktor på 1,9.

Forbruk per kg laks

Mens skottene i 2006 produserte ca 133 000 tonn laks og ørret, og brukte 39 kg, produserte vi 692 000 tonn og brukte 90 kg lusemiddelekvialenter.

Vårt forbruk endte dermed på 0,13 mg/kg i 2006. Skottene brukte 0,29 mg/kg.

Dermed brukte altså vi knapt halvparten (0,44x) lusemiddel per kg fisk produsert, enn man gjorde i Skottland.

Ti år senere produserer vi omtrent det doble av 2006 volumet og brukte i 2015, cirka 514 standardiserte lusemiddelenheter (hydrogenperoksid er ikke medregnet). Det tilsvarer 0,37 mg/kg, en nær 3-gang på ti år.

Skottene produserte i 2016 rundt 180 000 tonn laks og forbrukte 75 kg standardiserte enheter. Det tilsvarer 0,42 mg/g – en vekst på 1,4 x.

Dermed har «forspranget» vi hadde i Norge på skottene i 2006 med et forbruk på under halvparten per kilo fisk, blitt redusert til at vi brukte 0,9 ganger av deres lusemiddel-forbruk per kilo fisk.

(PS. Her sammenligner vi norske 2015-tall mot skottenes 2016-tall)

I Skottland er for tiden disse midlene godkjente: Azametifos (Salmosan), emamektin (Slice), og deltametrin (Alpha Max), der førstnevnte er desidert mest brukt. Cypermethrin (Excis) og teflubenzuron (Calicide) har ikke vært brukt siden henholdsvis 2011 og 2014.

I 2016 brukte de ca 11 kg deltametrin, ca 400 kg azametifos, og 56 kg emamektin.

Tallene for 2016 for Norge er ikke klar ennå, men her er de for 2015.