Rognkjeks

Ønsker samarbeid med rognkjeks-oppdrettere

- Vi har per i dag ikke noe grunnlag for å definere optimale transportforhold for rognkjeks, da vi foreløpig ikke har definert stresspåvirkningen ulike forhold har på fisken, sier Thor Magne Jonassen fra Akvaplan-Niva. Han ønsker nå å samarbeide med flere oppdrettere for å legge en bedre definert prosedyre for transport av rensefisken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Thor Magne Jonassen er prosjektleder for prosjektet «Program rensefisk: Utvikling av transport- og mottaksprosedyrer for rognkjeks basert på kartlegging av miljø og stress». Prosjektet er et samarbeid mellom Akvaplan-niva og Aqua Kompetanse og finansieres av FHF.

- Kort- og langtidseffekter av transport og fiskens fysiologiske tilstand og robusthet før utsett i merd er i svært liten grad dokumentert, og grunnlaget for etablering av protokoller for transport, håndtering og mottakskontroll er derfor lite fundert, forklarer han.

- Det er et problem at rognkjeks kan påføres mye stress i forbindelse med transport og til og med dø i etterkant av transporten. Mest sannsynlig er dette et resultat av håndtering og miljøbelastningen den medfører, legger han til.

- Det er et problem at rognkjeks kan påføres mye stress i forbindelse med transport og til og med dø i etterkant av transporten, sier Thor Magne Jonassen. Foto: Akvaplan-Niva

Forskeren viser til at det er lite erfaring generelt med kartlegging av stress, stressmønster og hva som stresser rognkjeks. Også at man har gode erfaringer på både laks og torsk på området.

- Vi ser at rognkjeksen er noe annerledes enn disse og det er fortsatt en ny art. Når det gjelder stressrespons kan dette være spesielt vanskelig å analysere ut ifra adferden, da fisken gjerne suger seg fast i ulike komponenter. Man mister også gjerne lett oversikten over når den kommer i laksemerden da det er få muligheter for å følge den opp etter utsett, påpeker Jonassen.

Kartlegger respons på ulik karakter

Prosjektet startet opp feltundersøkelser i høst. Disse vil pågå frem til våren, og det skal kartlegges stress basert på blodparametre (plasmakortisom og plasmaioner).

- Vi skal analysere stressresponsen på 15 transporter av forskjellig karakter, hvor transporttid, fiskestørrelse, temperatur, tetthet og lignende, vil variere.  Dette bli fulgt opp av Mette Hofosseter ved Aqua Kompetanse fra før den går på bil, til den ender i merd. En følger også opp mellomtransporten, opplyser han.

I tillegg til feltforsøkene skal en gjennomføre en rekke simuleringsforsøk ved Akvaplan-niva i Tromsø. Mette Remen fra Akvaplan-niva, vil være ansvarlig for disse forsøkene.

- Disse gjennomføres for å se på effekten av de enkelte faktorene som varierer under transport, isolert hver for seg. Her vil en se både på den akutte stressresponsen i form av utvikling av stresshormonet kortisol, men også følge opp fisken en måned i etterkant for å se på effekt på vekst og overlevelse. Dette for å få et bilde på hva som skjer etter at transportert og stresset rognkjeks havner i merder i sjø hvor den har en krevende jobb med å avluse laks, sier han.

Vil bedre prosedyrer

Responsen fra oppdrettere og transportører er ifølge forskeren bra. Det er også et prosjekt næringen ønsker prioritere.

- Det er mange transporter som skal undersøkes og vi er avhengig av å selektere ut type transporter som er mest interessant. Vi er derfor avhengig av et godt utvalg å velge fra og ønsker svært gjerne tilbakemelding fra oppdrettere som ønsker oppfølging av sine fisketransporter, sier han.

Det endelige målet med prosjektet er å bruke kunnskapen i beskrivelsen på å bedre prosedyrer for håndtering og transport av rognkjeks.

- Stress kan påvirke overlevelse, vekst og adferd, og kanskje også evnen til å beite lus hos rensefisken. Vi tror at det er ting som kan optimaliseres, ettersom noen transporter går bedre enn andre. Robustheten på fisken vil selvsagt variere ettersom alle oppdrettere gjør noe likt og alle gjør noe forskjellig, men vi starter alle forsøk på et nullpunkt i rognkjeks-anleggene og vil sammenligne stress utviklingen. Dette vil gi gode indikatorer på stressfaktorer, konkluderer han.

Ønsker du å delta i prosjektet kan du kontakte forskeren her.