Gå til innhold
Annonse

- Overrasket over at IRIS-forsker ikke vurderer feltdata hun kjenner til

Illustrasjonsfoto avlusning merd. Foto: Chemco.
Illustrasjonsfoto avlusning merd. Foto: Chemco.

IRIS-forsker Rene Bechmann var sensor på masteroppgaven som viser at hydrogenperoksid kan forsvinne raskt i sjø. Jan Rune Nordhagen hos H2O2-leverandøren Chemco kaller dette overraskende og underlig.

Annonse

Før helgen kunne Kyst.no fortelle at IRIS-forsker Rene Bechman var sensor på masteroppgaven til Margrete Fagereng der sistnevnte i feltforsøk dokumenterte rask fortynning og/eller nedbryting av hydrogenperoksid. Disse forsøkene ble også gjort i nært samarbeid med Akvakompetanse som fant lignende resultater.

Les om det her: IRIS-forsker sensor for H2O2-studie som viste raskt fortynning i felt

Biolog Jan Rune Nordhagen i Chemco ble svært forundret da han fikk vite at Bechmann som sensor satt med førstehånds kjennskap til disse resultatene uten at hun har vist til dem i sin kommunikasjon av egne resultater.

- Hun tar altså ikke hensyn til hvordan hydrogenperoksid tynnes i naturen og velger fortsatt å stå ved sine påstander som selv IRIS-ledelsen slår fast at de ikke har forsket på. Når det viser seg at hun har inngående kjennskap til Margrete Fagereng sine feltstudier og likevel ikke vurderer disse opp imot egne lab-funn er det overraskende, sier Nordhagen.

Neglisjerer feltforsøkene

Han mener resultatene i Fagerengs oppgave kort oppsummert sier at med mindre rekefeltene er i umiddelbar nærhet av behandlingen, altså godt under 100 meter, så vil ikke rekene bli utsatt for selv den laveste konsentrasjonen i forsøkene som Bechmann har gjort.

- I studiene så man en så kraftig fortynning at det knapt var mulig å måle peroksid konsentrasjoner høyere enn det man finner naturlig i havet kun 60 meter fra behandlingen.

Han viser til at resultatene gjorde at man i senere fortynningsforsøk, valgte å måle hydrogenperoksid konsentrasjoner mye nærmere merden enn det Fagereng gjorde i sine opprinnelige forsøk. 

- Det fremstår forunderlig at hun velger å se mot digital modellering og labforsøk som kan understøtte hennes syn og fullstendig neglisjerer feltforsøkene som viser det motsatte, mener Nordhagen.

Ikke objektiv

Bechman sier i den opprinnelige saken at Fagerengs oppgave viste to interessante ting som hun synes er relevant.

- Hydrogenperoksid kan synke ned på bunnen etter at behandlingsvannet blir sluppet ut fra merden, påpeker Bechmann.

- Så hun har jo tatt noe med seg?

- Dette viser jo at hun kjenner til oppgaven, men at hun kanskje ikke ser helt objektivt på dataene, sier Nordhagen.

Han presiserer at målepunktene nærmest merden var satt under merden og en meter fra notveggen. Han forklarer at hele poenget med disse målepunktene er å finne så høye konsentrasjoner som mulig utenfor merden og så følge fortynningen derifra. Konklusjonen er at det spres horisontalt og vertikalt og at det tynnes meget raskt ned mot naturlige nivåer, utdyper han. 

Ser frem til å lese sluttrapporten

Nordhagen forteller at hydrogenperoksid er lett å måle, og at det derfor blir spennende å se hvordan Bechmann har tilsatt peroksid og sikret at det ikke oppstod hotspots med høye konsentrasjoner i forsøkene sine. Han påpeker at i Chemco har det blitt brukt mye tid og forskning for å sikre at man ikke får slike hotspots i behandlinger av laks.

- Jeg ser derfor frem til å lese den endelige rapporten og at vi i metodedelen får se hvordan Bechmann har løst de samme utfordringene i sine rekeforsøk. Jeg forventer en ordentlig diskusjon av materiale, hvor svakheter og styrker i studien blir diskutert, sier han avslutningsvis.

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.

Les også:
Annonse