Berggylte. Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet.

Rensefisk i merd: Ulik atferd og preferanse for dyp

Et nytt forsøk viser at rognkjeks oppholder seg nærmere overflaten enn laksen når det er sol og varme, og gjerne finner seg annen mat enn lus å spise. Av de fire undersøkte rensefiskartene var berggylt den som var mest interessert i laksen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

– I andre forsøk er det vist at rognkjeks spiser lus, men i vårt forsøk, som også omfattet leppefiskene berggylt, bergnebb og grønngylt, var rognkjeksen den som viste minst interesse for laksen, sier forsker Anne Berit Skiftesvik i en sak på Havforskningsinstituttets hjemmesider. Skiftesvik har også hatt hovedansvaret for rensefiskstudien.

Mest villfanget rensefisk

Rognkjeks er den tredje største oppdrettsarten i Norge etter laks og ørret, og produksjonen øker markant fra år til år. I 2015 ble det solgt 11,8 millioner oppdrettsrognkjeks; mer enn tre ganger så mange som året før, viser tall fra Fiskeridirektoratet. Det er også et lite oppdrett på berggylt, men fremdeles kommer langt over halvparten av rensefisken fra naturen. Årlig blir det brukt vel 20 millioner villfangede leppefisker i norske oppdrettsanlegg.

Rognkjeks beitet på maneter

Det kan være flere grunner til at rognkjeksen var den minst ivrige lusespiseren i denne studien, sier Anne Berit Skiftesvik. Mye sol gjorde at laksen gikk dypt i merdene, mens rognkjeksen holdt seg i den øvre delen.

– Vi observerte også at rognkjeks beitet mye på andre byttedyr i vannet. De var spesielt glad i maneter som det var mye av i forsøksperioden.

Av de fire artene var berggylten mest interessert i laksen; den svømte innimellom og søkte ofte langs kroppen på laksen.

Ulike behov for skjul og bunnforhold

Lakseoppdretterne bruker ofte flere arter rensefisk i merden, men det er lite kjent hvordan atferden til den enkelte arten og samspillet mellom artene påvirker lusebeitingen. I naturen velger de ulike leppefiskartene leveområde basert på hva de foretrekker av bunnforhold, vegetasjon, eksponeringsforhold og skjul.

– Det er mulig at noen av forskjellene vi ser mellom artene i naturen følger dem inn i laksemerdene. Rognkjeks og leppefisk lever normalt ikke sammen, og vi vet heller ikke nok om hvordan de ulike artene av leppefisk fungerer i samme merd, sier Anne Berit Skiftesvik.

Ikke aggressive

Atferden (lusespisingen, bruk av skjul, aggresjon/territoriell atferd o.a.) ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering. Anne Berit Skiftesvik forteller at det var overraskende lite aggresjon mellom de ulike leppefiskartene, som normalt er ganske opptatt av å markere revir.

– Bare grønngyltene viste tegn til aggressiv atferd, men det var seg imellom. Dermed ser det ut som om det går greit å kombinere flere arter av rensefisk, sier hun.

Bergnebb og berggylt god kombinasjon

Lusetellingene viser at grønngylt, berggylt og bergnebb hver for seg sørger for lave lusetall. Av kombinasjoner var det spesielt bergnebb og berggylt som holdt laksen fri for lus. Grønngylt i kombinasjon med andre leppefisk fungerer også for det meste bra. I kombinasjon grønngylt/bergnebb var det én merd med ekstra høye lusetall, mens de to andre merdene med samme kombinasjon fungerte bra.

Resultatene stammer fra ett av forsøkene i prosjektet ”Atferd og artssamspill i laksemerd”. Fremover skal det mellom annet undersøkes om rensefisk tåler medikamenter brukt ved laksesykdom, ulike overvintringsmetoder og om laksen spiser rensefisk når den sultes før slakting.