Gå til innhold
Annonse

Saltvannstilvenning av smolten reduserer sårutvikling etter utsett i sjø

Fersk Master i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Kristense Solheim, skrev oppgave knyttet til et Cermaq-prosjekt. Foto: Cermaq
Fersk Master i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Kristense Solheim, skrev oppgave knyttet til et Cermaq-prosjekt. Foto: Cermaq

Kristense Solheim har i sin masteroppgave i fiskehelse ved UiB vist at smolt som er i saltvann fire uker før utsett er mindre utsatt for sårutvikling. Dette er viktige funn som kan bidra til å redusere tenacibaculose i norsk oppdrett. Smolten viste også bedre velferdsscore.

Annonse

Den første tiden etter utsett i sjø er en risikofylt periode for smolten hvor den skal tilpasse seg et liv i sjøen. I denne perioden er den utsatt for infeksjon med bakterien Tenacibaculum finnmarkense. Slike tenacibaculose-utbrudd er ofte assosiert med høy akutt dødelighet og er karakterisert med sår hoderegionen med kjeve, hale og finner, ofte med en gul sårkant.

Cermaq har over flere år arbeidet for å utvikle verktøy og strategier for å redusere problemene knyttet til T. finnmarkense. I den forbindelse ble det oppdaget at smolt som hadde gått på 26‰ sjøvann i en periode før smitte med T. finnmarkense, i mindre grad ble syke. Denne observasjonen ble da utgangspunktet for en masteroppgave i fiskehelse ved fiskesykdomsgruppen ved Universitetet i Bergen med Are Nylund som hovedveileder.

Forsøkene ble ledet av Cermaq R&D ved forsker Sverre Småge. Denne masteroppgaven er en del av det FHF-finansiert prosjektet «Begrense effekten av tenacibaculose i norsk lakseoppdrett (LimiT)» Målet med dette prosjektet har vært å frembringe mer kunnskap om tenacibaculose for å redusere forekomsten av denne sykdommen og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Nofima, Marin Helse og Cermaq.

I sin masteroppgave i fiskehelse ved UiB har Kristense Solheim sett på ulike strategier for smoltproduksjon og hvilken effekt de har på mottakelighet for tenacibaculose hos smolten.

- I forsøkene ble smolten delt opp i to grupper. En gruppe ble holdt i renset ferskvann og en gruppe holdt i renset 26 % sjøvann etter smoltifisering. Begge gruppene blir smittet i sjøvann for å simulere smitte etter smoltutsett. Det ble tatt Smoltvision-prøver i forkant av forsøkene for å sikre at fisken ikke hadde desmoltifisert, forklarer Kristense Solheim.

Positiv effekt

Forsøkene viste blant annet at smolten som ble eksponert for 26 % sjøvann i 4 uker før overføring til sjøvann og smitte med T. finnmarkense, er mindre mottakelig for tenacibaculose. Det viste seg også at å holde smolten i 26 % sjøvann hadde andre positive effekter, som en bedre velferdsscore og at de begynte å spise tidligere, enn det som var tilfellet med smolten som kun hadde gått i ferskvann etter smoltifisering.

Forsøkene viste altså en positiv effekt av å holde smolten i 26 % sjøvann i smoltproduksjon på å redusere mottakeligheten for tenacibaculose etter sjøutsett. Dette er viktige funn som kan bidra til å redusere tenacibaculose i norsk oppdrett. Bruk av brakkvann i smolt og postsmoltproduksjon har vært utviklet gjennom mange år.

- Resultatet fra dette forsøket gir en ytterligere styrke til hypotesen om at forlenget tid i renset sjøvann før utsett, gir en rekke fordeler både under landfasen, men også senere for fiskens ytelse, helse og velferd, understreker Sverre Småge som ledet forsøkene og selv fant bakterien Tenacibaulum finnmarkense i sitt doktorgradsarbeid.

Det er fortsatt noen utfordringer som må takles, slik som at brakkvann gir en mer krevende vannbehandling enn ferskvann under landfasen. Men disse jobbes det aktivt med å løse.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse