Skjermdump fra video hvor "sensorfisk" er med laksen gjennom Skamik-avluser. Foto: Sintef.

Se fiskens ferd gjennom en mekanisk avluser

SINTEF Ocean har utviklet en teknologi for å få detaljkunnskap om hva som skjer med fisken ved mekanisk avlusning. I en undersøkelse har de utstyrt de det kaller en «sensorfisk», med kamera gjennom en avluser. Filmen fra forsøket kan du se i saken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

SINTEF - forsker Eirik Svendsen forteller at det forskes på flere nye ulike teknologiske tilnærminger, som har som mål å bidra til bedre og mer utstrakt overvåkning av fiskens tilstand og velferd i kommersielle oppdrettsanlegg.

- En sentral utfordring i norsk lakseoppdrett er pumping og forflytning av levende fisk, spesielt gjennom mekaniske avlusingsenheter. Eksisterende systemer krever at fisk overføres til behandlingsenhetene via pumping og rørtransport, forteller Svendsen til kyst.no.

Eirik Svendsen. Foto: Sintef.

Han forteller at som en konsekvens av medikamentell resistens og økt lusepress, blir denne type håndtering gjennomført hyppigere nå enn tidligere.

- Det finnes indikasjoner på at dette medfører økt dødelighet gjennom at laksen usettes for fysiske belastninger, og sammenhengen mellom slike belastninger, økt stress og fysiske skader i form av blant annet skjelltap og åpne sår, diskuteres.

Velferd sekundær

Forskeren viser til at utviklingen av slike systemer har primært fokusert på behandlingsresultat, mens fiskens velferd og "opplevelse" av operasjonen har blitt sekundær.

- Dette kan skyldes en mangel på metodikk og teknologi for vurdering, kontroll og forståelse av det som skjer i slike systemer, noe som er spesielt relevant når prosesser skal optimaliseres med hensyn til effekt og skånsomhet, legger han til.

Ocean har derfor utviklet en mulig teknologi kalt Sensorfisk, som er en gummifisk for å adressere dette behovet er frittflytende sensorpakker, eller instrumentert fisk.

- Gummifisken er lagret til vannfylte rør og derfor glir ikke så bra slik som laksen gjør, men disse «Sensofiskene» gjør det mulig å samle inn bevegelsesrelaterte data. Måledataene kan benyttes til å estimere banen til sensorfisken gjennom rørsystemene i en begrenset tidsperiode. De kan også utstyres med kamera.

(Tekst fortsetter under video).

[video width="854" height="480" mp4="https://kyst.no/wp-content/uploads/2017/01/skamik_sensorfisk.mp4"][/video]

Sensorfisken suser her gjennom Skamik-avluseren. Videoen er en joint-venture fra SINTEF Ocean, Moen Marin og Lerow.

- Kan inkludere andre sensorer

Bildene kan benyttes til å gjenkjenne gitte posisjoner i rørsystemene, og gir også et inntrykk av hvordan ferden gjennom et rørsystem er.

- Fremtidens løsninger kan også inkludere andre typer sensorer. Eksempelvis kan parametere som trykk, temperatur, pH, og O2 knyttes til estimert posisjon. Denne teknologiske tilnærmingen vil på sikt kunne gi mulighet til å dokumentere målt belastning i systemene noe Mattilsynet krever før ny teknologi settes i drift, forteller han.

Hvordan fiskens opplevelse og situasjon kan beskrives ved hjelp av teknologi er i imidlertid et komplekst og tverrfaglig tema som skaper behov for tett samarbeid mellom ulike aktører innen FoU, veterinærtjenester, teknologi- og tjenesteleverandører, samt oppdrettere, ifølge forskeren.

- Et slikt samarbeid vil kunne resultere i kunnskap om hvordan en kan dokumentere og optimalisere nye teknologiske løsninger før idriftsettelse. SINTEF Ocean vil bidra til dette gjennom å tilby en felles teknologisk samarbeidsplattform, og gjennom forskning på mange nivå, fra småskala testing av teknologi med fisk i tank, til tester ved i fullskala ved blant annet SINTEF ACE, konkluderer han

Sentrale forskere i prosjektet er Eirik Svendsen, Kevin Frank, Martin Føre, Christian Schellewald og Leif Magne Sunde.

Mer om SINTEF-prosjektene Laksit og Sensorfisk kan du også lese om i årets første utgave av magasinet Norsk Fiskeoppdrett.