Bruken av badmidler mot lakslus har gått dramatisk ned de siste årene. Mengden med hydrogenperoksid var i 2017 under en fjerdedel av hva det var i 2015. Illustrasjonsfoto: AQS.

Se våre beregninger på bruk av lusemidler i fiskeoppdrett

Et kilo av ett virkestoff kan ikke nødvendigvis sammenlignes med et kilo av et annet. Her kan du se hvor stor reduksjonen i lakselusmidler var i fjor, regnet med metoden til Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett.

Pål Mugaas Jensen
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det ble i fjor en kraftig reduksjon i bruken for de fleste ulike lakselusmidlene. For noen var det historisk lav bruk, for andre var reduksjonen fra 2016 til 2017 til en tredjedel, og for ett middel (teflubenzuron) var reduksjonen til en fjortendedel av hva bruken var året før.

Les også: Lusemiddelbruken betydelig redusert

Bakgrunn for omregningene

I mange år inneholdt statistikken til Folkehelsa en summering av alle de kilo med ulike virkestoff som ble brukt i lakselusbekjempelsen. Dette førte til flere oppslag i media som ikke tok hensyn til at de ulike midlene var svært forskjellig i virkning per vekt. 

Vi har ofte sammenlignet det med at om du den ene dagen tar en tablett Voltaren på 12,5 mg (diclofenac) for ryggsmertene, mens du den neste dagen i stedet tar 500 mg Paracet (paracetamol), så har du ikke økt legemiddelforbruket med 40-gangen.

Slik er det med lusemidlene også. Noen krever svært høyere doser for å gjøre jobben (i.h.h.t. pakningsvedlegget som ikke at hensyn til resistensutvikling). Tanken er også at den potensielle miljøpåvirkningen er i noenlunde størrelsesorden mindre. Dette kan selvsagt variere med mange forhold, men vi hevder like fullt dette er en mer presis måte å se på det, enn å summere kilo for kilo.

Vi har brukt følgende omregningsfaktorer:

Bad: Deltametrin=1; cypermetrin=7,5; azametifos=50; H2O2=750 000.
Fôr: Emamektin=1, teflubenzuron=120, diflubenzuron=200
 

Omregner man til såkalte ekvivalenter, der man tar utgangspunkt i hhv. standarddosen for det i utgangspunktet mest potente badmiddelet (deltametrin), og det tilsvarende fôrmiddelet (emamektin) ser man noen svært interessante trekk.

Svært lavt for bad

For badmidlene så man i fjor et forbruk som man må tilbake til 2006 for å se lavere, (se figur 1).

Dette harmonerer også delvis med utviklingen en får om man analyserer data fra Lusedata. Der ble det i fjor registrert 449 innmeldinger på at det var badbehandling ved minst en merd siste uke, mot 1504 bad-behandlinger i 2016 (se tabell 1 og 2).

Fallet i bruk av legemidler er likevel større enn det Lusedata-tallene tilsier. Man kan spekulere i hvorfor. Ble det brukt mer brønnbåt vs behandling i merd? Og så man i større grad reduksjon i badbehandling på stor fisk? Begge disse faktorene er ting som i seg selv vil redusere bruken av virkestoff.

Slice holder fôrbehandlingene oppe

For de fôrbaserte midlene ser man en betydelig reduksjon (se figur 2). Men den er ikke like dramatisk som for bad. Hovedforklaringen ar at bruken av Slice (emamektin) ikke er redusert så veldig mye. Slice brukes først og fremst som påslagshemmer, og forbruket i fjor var det fjerde høyeste noen gang.

Tar man bort dette middelet og ser kun på de som brukes til avlusning, får man et bilde som mer harmonerer med utviklingen på badsiden.

Ifølge Lusedata ble det innmeldt bruk av fôrbasert lakselusbehandling (inkludert bruk som påslagshemmer) 481 ganger, mot 705 i 2016 (se tabell 1 og 3).

Til sammenligning er innmeldingen av mekanisk avlusning økt fra 202 i 2015, 1181 i 2016 og til 1671 i fjor (se tabell 1).

aktuelt lakselusbehandling legemidler