Gå til innhold
Annonse
Scenariosimulering: resultater ved tiltaksgrense 0.5 hunnlus viser at sonering i dette tilfellet førte til at det var nødvendig med flere lusebehandlinger. Illustrasjon: Norsk regnesentral.
Scenariosimulering: resultater ved tiltaksgrense 0.5 hunnlus viser at sonering i dette tilfellet førte til at det var nødvendig med flere lusebehandlinger. Illustrasjon: Norsk regnesentral.

Scenariosimulering og hva-hvis analyser stiller spørsmålstegn ved om sonering alltid bidrar til å redusere antall lusebehandlinger.

Annonse

Norsk Regnesentral har i et FHF-finansiert prosjekt studert langtidseffekten av sonering og hvilken påvirkning det har på lus.

Magne Aldrin forteller til Kyst.no at populasjonsmodellen som er brukt beskriver hvordan lusebestanden endres over tid på et oppdrettsanlegg, og holder oversikt over antall lus i ulike stadier i hver merd.  

Simulert ti år fremover

I prosjektet har Aldrin og kollegaer simulert mulig luseutvikling og antall nødvendige behandlinger ti år fremover for Rogalandsområdet under to ulike scenarier.

- I det ene scenariet brukes sonering og synkronisert produksjon slik det er tatt i bruk fra og med høsten 2017. I det andre scenariet gjennomføres nøyaktig samme produksjon, men uten sonering.

Dette sier han er gjort ved at geografisk plassering av hvert enkelt oppdrettsanlegg er tilfeldig byttet om, mens produksjonen for øvrig, inkludert tidspunkt for utsett og slakt, er holdt fast.

Magne Aldrin forteller at effekten av sonering i dette tilfellet viste at det var nødvendig med flere behandlinger. Likevel påpeker han at resultatene enda ikke er kvalitetssikret og må derfor ta forbehold om dette. Foto: Norsk Regnesentral.
Magne Aldrin forteller at effekten av sonering i dette tilfellet viste at det var nødvendig med flere behandlinger. Likevel påpeker han at resultatene enda ikke er kvalitetssikret og må derfor ta forbehold om dette. Foto: Norsk Regnesentral.

- Kjernen i simuleringene er en populasjonsmodell for lus på et oppdrettsanlegg. Den er bygget på grunnlag av biologisk kunnskap om lusens livssyklus, med blant annet temperaturavhengig tid for overgang fra et stadium til det neste.

Parameterne i modellen er tallfestet ut fra fullskala produksjonsdata fra 35 oppdrettsanlegg.

- Kan man se en effekt av sonering? 

- I dette konkrete tilfellet fører sonering til at det er nødvendig med 18% flere lusebehandlinger enn hvis en ikke hadde brukt sonering hvis en skal holde lusenivået uendret i forhold til de siste år, sier han.

Aldrin påpeker at her er det viktig å ta forbehold da resultatene enda ikke er kvalitetssikret.

- Det er viktig å presisere at dette gjelder den konkrete soneinndelingen som finnes i dag, med ca. en måneds brakklegging og med stamfiskanlegg som kontinuerlig produserer fisk, og trolig da også lus, inne i hver sone.

Dersom brakkleggingsperioden forlenges, for eksempel ved bruk av storsmolt, påpeker han resultatene kan bli annerledes.

- Tilsvarende hvis stamfiskanleggene inngår i soneringsregimet, legger han til.

- Det må også påpekes at resultatene gjelder for lus, og at effekten for andre sykdommer ikke er undersøkt.

Sist, men ikke minst presiserer han at resultatene er basert på en modell av hvordan lusen sprer seg og utvikler seg.

- Riktignok mener vi at det er en god modell, men slike resultater må uansett vurderes opp mot annen kunnskap en har.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse