Gå til innhold

Blir 30 milliarder mer verdt: Formuesskattebombe for oppdrettere som ikke er på børs

Ikke-børsnoterte selskap, som for eksempel Alsaker Fjordbruk (bildet), vil kunne få sine tillatelser verdsatt betydelig høyere, noe som igjen kan gi eierne av selskapene en økt formueskatt. Regjeringen anslår at de nye reglene vil kunne gi 260 millioner kroner mer i statskassen. Illustrasjonsfoto: Alsaker Fjordbruk
Ikke-børsnoterte selskap, som for eksempel Alsaker Fjordbruk (bildet), vil kunne få sine tillatelser verdsatt betydelig høyere, noe som igjen kan gi eierne av selskapene en økt formueskatt. Regjeringen anslår at de nye reglene vil kunne gi 260 millioner kroner mer i statskassen. Illustrasjonsfoto: Alsaker Fjordbruk

I statsbudsjettet for 2022 som er lagt frem i dag, foreslår regjeringen å endre verdsettelsen av oppdrettstillatelser for formuesbeskatningen. Resultatet er en verdiøkning på 30 milliarder og tresifret antall millioner mer i formueskatt å betale for eierne.

I dag formuesbeskattes i praksis bare oppdrettstillatelser som er ervervet fra og med 1. januar 1998. Dette skillet fremgår ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett ikke av skatteloven, men har vært lagt til grunn i fastsettingspraksis og i Skatteetatens håndbok, Skatte-ABC, siden 1999. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at det trolig var administrative hensyn som var bakgrunnen for at dette skillet etablerte seg, og at de nå i årets statsbudsjett foreslår å oppheve denne praksisen.

Advokatene Mons Paulsen og Camilla Bergby i Advokatfirmaet Thommessen AS forklarer nærmere:

- Etter dagens regler skal oppdrettstillatelser i utgangspunktet verdsettes til omsetningsverdi. Tall innhentet fra Skatteetaten tyder imidlertid på at hovedvekten av oppdrettsselskapene benytter betydelig lavere formuesverdier enn omsetningsverdier. I praksis medfører dette at eiere av oppdrettsselskaper beskattes ulikt avhengig av om selskapet er børsnotert eller ikke, siden den lave verdsettelsen kun slår ut for eiere i ikke-børsnoterte selskaper, da aksjer i børsnoterte selskaper per i dag verdsettes til 55 % av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, sier advokatene.

Baseres på auksjonspris

Regjeringen foreslår derfor at omsetningsverdien til oppdrettstillatelser skal baseres på siste auksjonspris i det aktuelle produksjonsområdet.

- Departementet mener etter en samlet vurdering at prisen oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser. Det kan rett nok være forhold som etter omstendighetene gjør at auksjonsprisene avviker fra omsetningsverdien. Departementet mener likevel at auksjonspriser danner et godt grunnlag i de fleste tilfeller, skriver regjeringen.

Finansdepartementet varsler at Skatteetaten må utarbeide nærmere veiledningsmateriale for verdsettelsen.

- Skatteetaten vil utarbeide utfyllende veiledningsmateriale for skjønnsutøvelsen i samråd med departementet. På lengre sikt vil departementet vurdere om det er hensiktsmessig å forskriftsfeste en sjablongmodell for verdsettelse av oppdrettstillatelser til omsetningsverdi basert på auksjonspriser, heter det i stortingsproposisjonen.

Øker skatten med 260 millioner

Advokatene fra Thommessen peker på at lovforslaget kan ha stor betydning for personlige aksjonærer i ikke-børsnoterte oppdrettsselskap.

- Departementet anslår at forslaget vil øke provenyet med kr 260 millioner, noe som tilsier at formuesskattegrunnlaget for disse oppdretterne øker med ca. 30 milliarder sier Paulsen og Bergby.

Les mer om regjeringens forslag i  «Prop. 1 LS (2021 –2022) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Skatter, avgifter og toll». fra side 117 og utover.

Mons Paulsen er advokat og partner i advokatselskapet Thommessen AS. Foto: Espen Sturlason/Sturlason AS Polyfoto
Mons Paulsen er advokat og partner i advokatselskapet Thommessen AS. Foto: Espen Sturlason/Sturlason AS Polyfoto
Camilla Bergby er advokat i advokatselskapet Thommessen AS. Foto: Espen Sturlason/Sturlason AS Polyfoto
Camilla Bergby er advokat i advokatselskapet Thommessen AS. Foto: Espen Sturlason/Sturlason AS Polyfoto

Har du en sak du
vil tipse oss om?