Gå til innhold
Annonse

Strategien «SOS mot lus» gir resultater for oppdretter

Kjetil Heggen, rensefisk-ansvarlig i Lerøy Sjøtroll. Foto: Linn-Therese Skår Hosteland.
Kjetil Heggen, rensefisk-ansvarlig i Lerøy Sjøtroll. Foto: Linn-Therese Skår Hosteland.

Kjetil Heggen rensefisk-ansvarlig i Lerøy Sjøtroll, forteller at de for noen år tilbake gikk sammen med driftslederne og opprettet strategien «SOS mot lus». - S står for startfasen, O for operasjonsfase og S for sluttfasen, forteller han.

Annonse

Strategien som omhandler all tid fra laksen kommer i sjø til fisken er slaktet ut, skal bidra til mindre lusebehandlinger i selskapet.

- I 2014 avluste vi 739 enheter, i 2015- 436 enheter og målet i år er å komme på rundt 300 enheter. For å klare dette må vi ligge på cirka 28 enheter i måneden, og da reduserer vi cirka 25 prosent fra i fjor. Totalt, ligger vi lavere enn i fjor, opplyser Heggen.

Rensefisk-strategi

SOS-strategien omhandler i hovedsak bruk og stell av rensefisk for optimal lusebeiting gjennom hele produksjonstiden i sjø, og Heggen er tydelig på at setter du ut rensefisken på 0,5 lus, er dette for sent.

- Målet med strategien er som nevnt å redusere antallet behandlinger. Da tenker rensefisk 12 måneder i året, hele tiden. Vi må utnytte artene på den tiden de fungerer best, informerer Heggen.

I selskapet er det i strategien besluttet at alle lokaliteter som ikke skal slaktes ut før september 16, skal ha minimum èn prosent berggylte og 13 prosent pluss av annen rensefisk.

- Vi skal ha minimum en prosent berggylte i hver merd uansett størrelse. Dette er viktig da vi ser at fisken er utrolig effektiv.

De har også ulike mål på utsett av ulike arter gjennom året, for å utnytte rensefisken til det fulle.

- For å lykkes må vi øke innsatsen på oss selv og fiskerne. Vi må heve kvaliteten, oppfordrer han.

Røkting og fôring av rensefisk

Når det gjelder skjul forteller Heggen at de har landet på skjulene som kom først.

- Vi tenker disse er best. Og å fôre rensefisken er utrolig viktig. Har man en sterk fisk får man god beiting. En svak fisk beiter dårlig. Lus i seg selv er ikke nok så den må få tilleggsfôr, konkluderer han.

Hva rensefisken egentlig trenger, sier han det er mye synsing om.

- Men vi har funnet en resept som fisken spiser og som virker, men det er kanondyrt. Skal vi ivareta behovet vårt for leppefisk og bevare den tror jeg mye av nøkkelen ligger i røktingen, sier han.

Han legger ikke skjul på at det også fortsatt store utfordringer med rensefisken, og opplyser at de derfor har delt strategien inn i regioner.

- Jobben som skal til for at rensefisken skal ha det bra er enormt stor, så vi har egne folk som jobber med fôring, noen som jobber med det tekniske og noen med daglig tilsyn. Man må gjøre det slik skal man rekke det. Man må tenke team, sier Heggen.

Når det gjelder dødelighet på lusespiseren mener han at mange forhold spiller inn på dette.

- I utfisking før utslakt kan vi sitte igjen med alt fra 20-90 prosent av fisken som kan gjenbrukes. Hvorfor antallet varierer kan være ulike årsaker, forklarer han.

Ser resultater

Heggen påpeker så at selskapet allerede nå har begynt å se resultater av strategien.

- Når vi reduserer behandlinger, reduserer vi sultedøgn, får en bedre overlevelse og en kortere produksjonstid. Hvor stor effekt det har kan jeg ikke sei, men den er der. Det er utrolig kjekt at vi ser resultater av arbeidet som gjøres, konkluderer han.

Han kommer også med en oppfordring til Fiskeridirektoratet på videre regulering av fiske etter leppefisket.

- Anne Kjos Veim sier det er rykter om kappfiske. Alle vil ha de 10 millionene og det fiskes hardt, dermed synes ikke vi reguleringen er helt ideell. Jeg er tilhenger at man kan regne ut hvor mye fisk som trengs per konsesjon, så kan man ta ut artene vi har behov for på ulike tidspunkt og få et samspill for effektiv beiting gjennom hele året, oppfordrer han.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse