Gå til innhold
Annonse

- Var nødt til å destruere all fisken i en merd

Klassiske runde vintersår på dødfisk som er sortert ut av merden. Illustrasjonsfoto: MarinHelse.
Klassiske runde vintersår på dødfisk som er sortert ut av merden. Illustrasjonsfoto: MarinHelse.

Det har vært en periode med svært lave sjøtemperaturer, ifølge fiskehelsetjenesten MarinHelse. Fagleder sier de har hatt utfordringer knyttet til vintersår på flere lokaliteter i Troms og Finnmark.

Annonse

Dødeligheten i region nord sier veterinær Per Anton Sæther, som er fagleder fiskehelse i MarinHelse til Kyst.no at varierer fra under 1 % til full destruksjon når de er ute på slike oppdrag relatert til vintersår.

- Som regel ligger dødeligheten knyttet til vintersår under 2 % i løpet av en vinter. Får vi utbrudd kan det gå mellom 5-20 % og i verste fall må vi ta ut hele merder av fiskevelferdsmessige hensyn, forteller Sæther, som påpeker at det har vært en periode med svært lave sjøtemperaturer. 

- På en lokalitet har vi vært nødt til å destruere all fisken i en merd. 

Per Anton Sæther, fagleder fiskehelse i MarinHelse sier at å redusere tetthet på fisken kan være et forebyggende tiltak oppdretterne kan gjøre mot vintersår når det er kalde temperaturer. Foto: MarinHelse.
Per Anton Sæther, fagleder fiskehelse i MarinHelse sier at å redusere tetthet på fisken kan være et forebyggende tiltak oppdretterne kan gjøre mot vintersår når det er kalde temperaturer. Foto: MarinHelse.

- Endret risikobilde

Oppdretterne setter ut mer fisk sent på høsten og i løpet av vintermåneden nå som de produserer mer postsmolt og dette mener han har gitt et endret risikobilde med enkelte tilfeller av sårproblemer utover det vanlige.

- De mest benyttede tiltakene er å sette fisken i storfisknøter og redusere tetthet som et forebyggende tiltak sammen med funksjonelle fôr som styrker fiskens hudkvalitet. Utover dette er det viktig å redusere alle typer håndtering i 4. og 1. kvartal. Når først sår har dukket opp er det viktig å redusere smittepresset gjennom å fjerne svimere med sår aktivt flere ganger og dagen og intensivere dødfiskopptakene.

Han mener det også kan benyttes avkast hvis det er større mengder sårfisk som har dukket opp.

- I noen få tilfeller tidlig på høsten kan antibiotika benyttes for å redusere smittepress og forebygge at ny fisk får sår.

Sårfisk bilde tatt på en lokalitet i forrige uke. Foto: MarinHelse.
Sårfisk bilde tatt på en lokalitet i forrige uke. Foto: MarinHelse.

Sæther sier MarinHelse sammen med oppdretterne prøver å lose fiskegruppene trygt gjennom vinteren slik at man unngår at fisken får sår og må lide.

- Får de først sår når det er kaldt i vannet er de vanskelig å berge. Er fisken slakteklar kan den slaktes eller slakting fremskyndes.

- Nye regler gir mer risiko

Når man avluser fisk i sene høstmåneder og i vinterperioden når sjøtemperaturene er under 6-7 grader, så presiserer Sæther at man må være svært forsiktige.

- Sår gror dårlig eller ikke i det hele tatt ved slike temperaturer. Alle typer for håndtering søker vi å unngå i denne perioden og må vi gjennomføre tiltak, så går vi for de som innebærer minst belastning for fisken.

- Å bruke spyling/børsting på denne tiden av året kan vi ikke anbefale. Det er ingen tvil om at de nye reglene for avlusning i merd gjør all aktivitet knyttet til avlusning mer risikofylt så lenge vi er nødt til å trenge fisken og pumpe den opp i en brønnbåt for videre behandling på en rekke lokaliteter i nord, sier han avslutningsvis.

Barbo Rimeslaatten Klakegg, fagleder fiskehelse i Åkerblå. Foto: Åkerblå.
Barbo Rimeslaatten Klakegg, fagleder fiskehelse i Åkerblå. Foto: Åkerblå.

Ikke større problemer enn i fjor

Barbo Rimeslaatten Klakegg, fagleder fiskehelse i Åkerblå sier til Kyst.no at de i region Midt-Norge ikke har inntrykk av at problematikk knyttet til sår er større enn tidligere år.

- Ofte er det bare en mindre andel av fiskegruppen som er rammet, men det kan også oppstå til dels betydelig innslag av sår og stor utgang i forbindelse med trenging og håndtering på kalde temperaturer. Det er ikke ønskelig å håndtere fiskegruppene ved synkende temperaturer og tidsrommet fra februar og ut april er erfaringsmessig en særlig utfordrende periode med tanke på risiko for sårutvikling i Midt-Norge, opplyser hun.

Ofte oppstår sårskade i forbindelse med håndtering eller dårlig vær, og hun påpeker det kan være til dels stor skade på hud på en mindre del av fiskegruppen.

- Det er vanskelig å anslå om det er mer utfordrende i år enn i fjor. Men vi vurderer det slik at vi er på tilsvarende nivå. I fjor hadde vi imidlertid store utfordringer med sår i forbindelse med utsett (Tenacibaculum), og dette har ikke på langt nær vært like store utfordringer med i år.

God kontroll er viktig

Klakegg sier det er viktig å ha god kontroll på lusesituasjonen inn i vinteren.

- Luseutviklingen går langsomt ved lave temperaturer og det er hensiktsmessig å unngå behandling i overgangen vinter-vår både med tanke på smittepress i området og med tanke på å unngå behandling og dårlig fiskevelferd. Om fiskegrupper må håndteres i vinterperioden, er det svært viktig å ha gode rutiner knyttet til skånsom trenging og skånsom behandling.

Når skaden først har skjedd, sier hun at det må det gjøres intensivert uttak av sårfisk. De dårligste individene finner en i overflata, slik at det lar seg gjøre å ta ut disse.

Fakta om vintersår: 

  • Vintersår er en bakteriesykdom og i1992 ble det vist at bakterien Moritella viscosa kunne fremkalle dette sykdomsbildet.
  • Sykdommen er påvist hos flere fiskearter og opptrer over hele oppdretts Norge.
  • Sykdommen er hyppigst å se på vinterhalvåret når det er lave vanntemperaturer.
  • Sykdommen kan forårsake stor dødelighet på stor og liten laks og nedklassing ved slakt.
  • Fisk som blir angrepet av vintersårbakterien får store og små sår fordelt på hele kroppen. Ofte er det på langsidene de fleste sårene forefinnes.

- Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å slakte ut hele gruppa. Under helsekontrollen vurderer fiskehelsepersonell både merdbilde der en i hovedsak observerer de dårligste individene i overflaten, kamerabilder, som begynner å bli så gode at en kan få et bedre inntrykk av ordinær fisk nede i merden og en vurderer funn på dødfisk ved obduksjon. Dette gir fiskehelsepersonell gode muligheter til å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige, uttak av sårfisk i overflaten eller i sjeldnere tilfeller uttak av hele fiskegrupper.

Mekanisk behandling påpeker hun er mer utfordrende enn medikamentell behandling når det kommer til vintersår.

- Nå har en imidlertid flere år med erfaring ved bruk av metodene og vårt inntrykk er at en har fått mange erfaringer og at en har blitt flinkere til å gjennomføre behandling skånsomt enn tidligere.

Hun mener det vil allikevel alltid være slik at trenging av fisk kan resultere i skade på hud og sårproblematikk, dette gjelder for alle former for mekanisk avlusing.

- For spylemetodene er selve behandlingen også en påkjenning på hudhelsen. Når en bruker mekaniske metoder er det avgjørende å ha tett oppfølging av resultatet av behandlingen og følge med på om en ser negativ påvirkning på hudhelsen. Vurdering av rødbuk, risttap og sårutvikling skal gjennomføres i forbindelse med alle mekaniske avlusinger og terskelen for å avbryte behandling må være særlig lav i den kalde årstiden, sier hun avslutningsvis. 

Vintersår langs hele kysten i 2018

Informasjon fra fiskehelsetjenester og Veterinærinstituttets regionale laboratorier viser at det i 2018 ble påvist sår hos oppdrettsfisk langs hele kysten med noe variasjon i forekomst mellom ulike områder. I følge fiskehelserapporten ble det identifisert flest tilfeller av vintersår hos laks i Nord-Norge. Les mer om dette her. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse