Gå til innhold
Rundt 250 deltok på møtet som ble holdt både fysisk og virtuelt. Foto: Bryndis Holm
Rundt 250 deltok på møtet som ble holdt både fysisk og virtuelt. Foto: Bryndis Holm

Det var stor interesse for ILA-seminaret i Harstad 29. oktober hvor Veterinærinstituttet og Mattilsynet inviterte sentrale aktører til å diskutere den nå så ugunstige ILA-situasjonen for oppdrettsnæringen. Rundt 250 deltok på møtet som ble holdt både fysisk og virtuelt.

I denne oppsummeringen av møtet fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet kommer det frem at hovedformålet var å presentere kunnskapsstatus om ILA og få en tettere dialog mellom oppdrettsnæringen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Det er så langt i år 22 stadfestet ILA-utbrudd og mistanke om ILA (infeksiøs lakseanemi) på ytterligere fem lokaliteter. De syv foregående år har det til sammenligning vært 10-15 utbrudd per år.

- Det har vært etterspurt av oppdrettsnæringen å få mer informasjon om kunnskapen som både Veterinærinstituttet og Mattilsynet sitter på nå. Vi arrangerer dette fordi vi ønsker å gi en oversikt over ILA-situasjonen pr nå og samtidig presentere det vi har av nyere forskning rundt ILA. Veterinærinstituttet utfører fortløpende diagnostikk som del av instituttets beredskap, sa Geir Bornø, seksjonssjef for fiskediagnostikk ved Veterinærinstituttet.

Les også: ILA-spredningen har endret seg – etterlyser andre bekjempelsesstrategier​

Ikke stor epidemi

- På Veterinærinstituttet ser vi en sammensatt smittesituasjon, det er ikke én stor epidemi. Tvert om har vi påvist ulike virus på nærliggende lokaliteter som vi antar representerer primære eller isolerte utbrudd, altså uten kjent smittekilde, sa forsker Torfinn Moldal fra Veterinærinstituttet.

- På den annen side har vi påvist identiske eller nær beslekta virus på lokaliteter som ligger et stykke fra hverandre geografisk og hvor vi ikke tror det har skjedd en klassisk nabosmitte eller horisontal smitte fra anlegg til anlegg. Her mistenker vi at virus har felles opphav, og smolt fra samme settefiskanlegg kan være en mulig forklaring. Vi har også enkelte utbrudd som vi tror skyldes horisontal smitte, sa han under sin presentasjon av ILA-situasjonen så langt i år.

Må forstå smittespredning

Moldal forklarte videre at dette inkluderer karakterisering av virus for slektskapsundersøkelser som igjen brukes for å vurdere sammenhenger med tidligere kjente viruspåvisninger. Veterinærinstituttet foretar også epidemiologisk kartlegging som understøtter disse vurderingene.

- Dette er viktig å ha best mulig oversikt over slike sammenhenger for å forstå smittespredning og sette inn relevante tiltak.

Seksjonsleder for fiskehelse ved Veterinærinstituttet Ole Bendik Dale sa på ILA-møtet at næring, forvaltning og forskning måtte gå sammen slik de gjorde med stor suksess når ILA-bølgen allerede var et faktum i 1988.

- Situasjonen vi har i dag er annerledes og da holder ikke en slags ønskereprise på stopp ILA-tiltakene fra tidligere år. «Stopp ILA 2.0» må til og må lages, understreket Dale.

Sykdomsbildet i ILA er knyttet til infeksjon av celler i blod og blodkar. Forsker ved Veterinærinstituttet Johanna Hol Fosse forklarte hvorfor en virusvariant gir sykdom og den andre ikke.

- De genetiske forandringene som definerer overgangen fra HPR0 til HPR-deletert ILA- virus, fører til at viruset lager nye varianter av overflateproteinene som hjelper viruset inn i vertscellen. På grunn av dette kan HPR-deleterte virus infisere flere celletyper enn HPR0, nærmere bestemt cellene på innsiden av blodkar. Dette fører igjen til spredning av viruset i kroppen og alvorlig sykdom, forklarte Fosse.

Presentasjonene fra Mattilsynet omhandlet viktige bestemmelser som skal sikre en god håndtering av sykdommen.

Oppdatert ILA-veileder

- For å bekjempe ILA på en bedre måte er veileder for varsling av fiskesykdommer og beredskapsplan for ILA oppdatert. For å unngå smittespredning av ILA er det avgjørende med tidlig varsling av mistanke, rask stadfesting av ILA-diagnose og rask etablering av kontrollområde med bekjempelsessone og overvåkingssone. Redusert risiko for smittespredning fra lokalitet med ILA-utbrudd vil føre til bedre fiskehelse og fiskevelferd, sa Magnhild Daltveit ved seksjon fiskehelse og fiskevelferd ved Mattilsynet.

Ved kvalifisert mistanke om ILA, og der det ikke er mulig å stadfeste en diagnose, vil mistanken bli stående i 12 måneder, eller til lokaliteten tømmes for fisk.

- Enhver har plikt til medvirkning ved oppklaring av ILA-utbrudd og andre listeførte sykdommer. Mattilsynet kan i medhold av matloven be om utlevering av prøveresultater eller prøvemateriale som kan avdekke mulige smitteveier. Dersom laboratoriediagnosen ILA stilles på bakgrunn av prøvetatt fisk fra en merd, skal hele anlegget anses å være smittet, jf. fiskehelsedirektivet implementert i norsk rett. Mattilsynet vil dermed stadfeste offisiell ILA-diagnose for hele anlegget, forklarte Odd Arne Brimsøe ved seksjon fiskehelse og fiskevelferd ved Mattilsynets.

Her kan du se opptak fra ILA-møtet

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?