Gå til innhold
Annonse

Vil fange opp den virkelige situasjonen i lukkede anlegg i sjø

Vannprøvetaking i lukket merd med volum på 6000 m3 på FoU-lokaliteten Sæterosen. Foto: Arve Nilsen.
Vannprøvetaking i lukket merd med volum på 6000 m3 på FoU-lokaliteten Sæterosen. Foto: Arve Nilsen.

- Det er komplekst både å drive med og å forske på store lukkede anlegg i sjø, mener Arve Nilsen som er forsker ved miljø og smittetiltak i Veterinærinstituttet.

Annonse

Nilsen mener forskjellige design på lukkede anlegg i sjø skaper ulike forhold innad i merden og påvirker fiskens velferd og helse på ulike måter.

Videre forteller han at det sirkulerer store mengder vann til enhver tid i slike systemer og det er mange ting som spiller inn for hvordan fisken har det.

- Noen anlegg er designet slik at de har lengdestrøm, men rund struktur er kanskje mest vanlig.

Måten og hastigheten vannet beveger seg på i systemet er viktig for fiskens trivsel. Nilsen påpeker at vannet skal frakte med seg oksygen inn og avfallsstoffer ut, og man må derfor sørge for å holde vannkvaliteten balansert og stabil, for å unngå å stresse fisken.

- I et system hvor man setter fart på vannet har man mulighet til å lage den vannhastigheten man tenker er den beste for fisken.

Forskeren forteller at det er gjort flere forsøk der gjennomsnittshastigheten er regnet ut til å være en plass rundt 0,8-1 kroppslengde per sekund.

- Ved denne hastigheten trives og yter smålaksen best, mens større fisk sannsynligvis skal ha det litt roligere.

Arve Nilsen sier at de forsøker å lage måleprogrammer for merdsystemer som fanger opp den virkelige situasjonen i merdene. Foto: Veterinærinstituttet.
Arve Nilsen sier at de forsøker å lage måleprogrammer for merdsystemer som fanger opp den virkelige situasjonen i merdene. Foto: Veterinærinstituttet.

Beregner vannkvalitet

Forskeren sier at når man skal ta prøve av vann i så store systemer, må man prøve å fange opp de faktorene som man tror har mest betydning for hvordan fisken har det.

- I neste runde skal vi bruke de tallene for å beregne vannkvaliteten ut i fra fiskens størrelse og antall, mengde mat den spiser, temperatur, og hvor mye vann som skiftes ut.

Han legger til at modeller er teori, og påpeker at det også er avhengig av det praktiske som foregår i merden, om systemet oppfører seg slik man tror, noe som ikke alltid er tilfellet.

- Det vi ser er at når vi har testet noe i liten skala, og deretter bygger noe som likner i større skala, så får man et oppskaleringsproblem. Ting forandrer seg når man øker volumet, og det ble ikke sånn som man trodde, sier han.

Derfor prøver forskerne å lage måleprogrammer for merdsystemene som fanger opp den virkelige situasjonen og den variasjonen som skjer i merdene, for så å sammenlikne mot teoretiske modeller som er laget basert på små karforsøk.

Figur viser variasjon av pH i tre merder. Måling av pH blir brukt som indirekte mål på mengde CO2 i vannet. En pH på 6,95 tilsvarer maksgrense for CO2 (15 mg/L). Figuren viser at pH synker (og CO2 stiger) innover mot midten, og at i akkurat disse merdene må vannmengde eller fiskemengde justeres i nær framtid for å sikre et fortsatt godt miljø. Klikk for større bilde. Foto: Veterinærinstituttet.
Figur viser variasjon av pH i tre merder. Måling av pH blir brukt som indirekte mål på mengde CO2 i vannet. En pH på 6,95 tilsvarer maksgrense for CO2 (15 mg/L). Figuren viser at pH synker (og CO2 stiger) innover mot midten, og at i akkurat disse merdene må vannmengde eller fiskemengde justeres i nær framtid for å sikre et fortsatt godt miljø. Klikk for større bilde. Foto: Veterinærinstituttet.

Måler på kryss og tvers

Nilsen forteller videre om et prosjekt de har fulgt i seks år. Det prosjektet de jobber mest med akkurat nå er finansiert av Norges Forskningsråd og drevet av teknologibedriftene AkvaDesign AS og AkvaFuture AS i Brønnøysund i Nordland.

- Det er enkle lukkede poser som henger i sjøen, og fungerer som en slags «utslagsvask» hvor vannet sirkulerer mot midten og suges ut nede i bunn. De tingene vi synes er viktig å teste er oksygennivå, hvor mye CO2 fisken produserer, partikler i vannet og nitrogenforbindelser.

Grovt regnet blir 1 kg oksygen til 1 kg karbondioksid. Han konstaterer at dersom man da vet hvor mye oksygen som brukes og hvor mye vann som renner gjennom merden, kan man lett regne ut hvor mye CO2 som samles opp.

- Det samler seg ikke opp homogent, noen plasser i posen vil det være bra, og andre plasser vil det være dårligere. Vi må prøve å finne de dårligste plassene og styre etter dem, det er noe vi har jobbet ganske mye med.

Forskeren sier at arbeidet som er gjort er rent empirisk og forteller at de har gjort målinger på kryss og tvers på alle dyp og alle steder i merden, både morgen og kveld. Gradienten på vannkvaliteten sier han er stort sett horisontal, det betyr at vannet blir mer og mer brukt jo nærmere sentrum man kommer.

- Fisken skiller også ut nitrogenforbindelser, og de kan omdannes til amoniakk, som er en gass som er giftig i små doser. Likevel er ikke dette et stort problem i denne typen anlegg mener han, ettersom CO2 nivået stiger til øvre grenseverdier lenge før amoniakk blir et problem.

Den organiske belastningen i form av fiskefôr og avføring skaper partikler i vannet, og Nilsen legger til at det ikke er bra for fisken dersom det blir for høy partikkelmengde.

Urven fisk

Den mikrobielle balansen i merden påpeker han også er en viktig faktor for fiskens velvære.

- Fisken har mange bakterier på huden, gjeller og i tarmen som er i kommunikasjon med omgivelsene i merden.

Nilsen sier at når det pumpes inn vann fra dypet får man først og fremst mindre bakterier og virus enn det er i overflatevannet, men det er også en annen bakterieflora enn det som er i overflaten.

- I lukkede merder med styrt vannutskiftning blir det en egen bakteriebalanse, og vi forsker nå på hvordan denne ser ut, hvordan det endrer seg gjennom året og hva det kan bety for fiskens helse og trivsel.

- Største utfordringen

Forskeren forteller at det neppe er mulig å komme frem til noe definitiv fasit for alle anlegg langs kysten ettersom bakteriesamfunnene vil variere fra sted til sted.

- Egentlig vet vi forbløffende lite om dette, men det er kanskje fordi en del av de kartleggingsmetodene av mikrobesamfunn som finnes i dag er ganske nye, bare noen få år gamle.

Han mener at bakteriell ubalanse muligens er den største utfordringen med å drive oppdrett, enten det er i merd, i lukket system i sjø og i settefiskanlegg på land.

- Ubalanse i det mikrobielle miljøet går ut over vekst, trivsel og selv om fisken ikke er synlig syk kan den svømme rundt og være urven. Man finner det ikke igjen på dødeligheten, man finner det igjen på matlyst, trivsel og vekst, og man kan finne det igjen på genetiske markører og blodverdier, sier han.

Fisken skal ha det bra

Nilsen snakker entusiastisk om arbeidet som blir utført ved Veterinærinstituttet i tett samarbeid med teknologifirmaene og flere dyktige forskningsmiljøer som NMBU, Høgskulen på Vestlandet, NORCE, Nord Universitet og Gøteborg Universitet og sier at vannkvalitet er verdifullt å jobbe med.

- Det er basalt, men det må være på plass for at produksjon skal fungere på fiskens premisser. Det er et felt som er under rask utvikling, blant annet fordi det nå er kommet mange interessante og følsomme mikrobiologiske og genetiske tester, som kan gi oss ny innsikt i fiskens miljø og hvordan fisken reagerer på miljøet sitt.

En av hovedargumentene for å fortsette å teste forskjellige konsepter av lukkede systemer i sjø sier han er at det ikke er noe lus i systemet.

- Vi har testet dette i seks år, og det er null lus. Det har blitt testet på fem forskjellige lokaliteter, både ute på kysten og inne i fjorder, både på stor og små fisk. Vannet er hentet fra 20-30 meters dyp, og det fungerer 100 %. Det er vi veldig fornøyd med, sier han avslutningsvis.

Les også:

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse