Vil fôre med brunsnegler
- Sneglekjøtt inneholder protein, fett, jern, kalsium, magnesium, fosfor, kobber, sink, vitamin A, B6, B12, K og folat. Det høye proteininnholdet samt lave fettinnholdet i kjøttet gjør det til et godt alternativ til næringsstoff i fôr, forteller gründer Aldona Petkeviciene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Petkeviciene er i dag bosatt i Os kommune men kommer opprinnelig fra Lithauen. Hun forteller at brunsneglene kan kokes og bearbeides til eksempelvis mel eller fryses hele.
- Snegletarmen kan inneholde forfalt materiale og giftstoffer, så denne må renses i cirka 10 dager før man starter bearbeidingen. I renseperioden mates sneglene med vanlig salat. Vann skal bare gis inntil to dager før de skal bearbeides slik at de har tid til å få ut alt slim, forklarer hun.
Gründeren peker på at det fra første januar 2016 kommer nye importregler i Norge.
- Det vil blant annet kreves en strengere kontroll med planter og annet materiale som innføres til landet. Hva med milliardene av snegler som allerede i dag legger opp til 400 egg daglig innenfor landegrensene?, spør hun.
En todelt plan
På bakgrunn av at brunsneglen er et importert samfunnsproblem, er planen bak hennes nyetablerte bedrift å bekjempe brunsnegle-problemet som allerede er tilstede i Norge.
- Planen er todelt. Først og fremst vil vi plukke brunsnegler fra hagene i Os kommune, samt tilby tjenester til kommunale og eksterne kunder utenfor private hager, sier hun.
I andre omgang handler det om å bearbeide og foredle sneglene til fôr og selge de.
-Ideen er under utvikling og for tiden holder vi på med forundersøkelser for å se om ideen er gjennomførbar. Vi ser spesielt på mulighetene for at sneglen kan bli fôr til leppefisk, da det er kommet frem at de spiser brunsnegler, opplyser hun.
Minimum 600 kilo
Gründeren forteller at en "god" sneglesesong kan resulterer i tre generasjoner snegler. Altså 64 millioner brunsnegler.
- Jeg regner med at en person vil kunne plukke minimum 600 kilo snegler i sesongen, konkluderer hun.
Fremover ønsker hun å teste ut tørket snegle, frosset snegle, samt brunsnegl-mel til leppefisk.
- Vi må få undersøkt "The food conversion ratio (FCR)", og se om vekten av fisken øker og om det blir mer protein i fisken, sier hun.
Hun har også kontaktet "Aqua circle" som produserer fôrings-anlegg for rensefisk, om å få teste ut fôret i deres automater.
- De var positive og sa ja til dette, men først må jeg få ordnet et samarbeid med et forskningsanlegg for å undersøke at sneglen har de riktige næringsstoffene for leppefisken, sier hun.
Ser muligheter i prosjektet
Glen Erik Haugland sitter i kommunestyret som representant fra Venstre i Os kommunes. Han ble tidligere i år kontaktet av Petkeviciene, da hun ønsket hjelp til å etablere et firma for fjerning av brunsnegler.
- Som kjent er brunsnegler et stort problem både i private hager og for landbruket. Det er blitt gjort en rekke forsøk på bli kvitt problemet, men det er kun samlet innsats og god gammeldags plukking for hånd som viser seg å virke. Vi vil jo også unngå bruk av gift, sier Haugland til kyst.no.
- Jeg ser også muligheter for at brunsneglen kan bli en fôrressurs innen rensefisk-oppdrett, og vi ser nå videre på å få realisert dette, konstaterer Haugland.
Haugland har sendt henvendelser både til kommunen og Innovasjon Norge om å støtte et brun-snegle prosjekt.
- Som politiker er jeg opptatt av miljø, utvikling og nye arbeidsplasser. En slik aktivitet vil kunne bidra til dette. Det er selvsagt en del problematikk knyttet til hvordan eventuelt brunsneglefor skal kunne håndteres. Det er blant annet gjort forsøk på å tørke sneglene samt å fryse dem ned, opplyser politikeren.
Ettersom sneglesesongen er over for i år ser Petkeviciene, nå etter noen i næringen til å teste ut ulike former for bearbeidet snegle til rensefisk-fôr. Haugland har allerede kontaktet flere aktører i næringen.
- Tilbakemeldingene er så langt positive. Det virker som om næringen skal se nærmere på det, sier Haugland.
Fakta om brunsneglen:
*Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er et bløtdyr og tilhører de landlevendelungesneglene i familien skogsnegler. Den er en «nakensnegl» uten synlig skall. Den er kjent som en invaderende art og står på Norsk svarteliste.
*Tidligere ble denne sneglen også kalt brunsnegl, mordersnegl, kannibalsnegl, drapssnegl og spansk vegsnegl. Tilnavnet mordersnegl fikk den fordi arten spiser både åtsler og planter. Tilnavnet spansk vegsneg fikk den fordi arten ofte observeres langs veiene i Europa. Tilnavnene må imidlertid sees i sammenheng med forvirringen om artstilhørigheten. De kan derfor ikke uten videre overføres til brunskogsnegle. (Kilde: Wikipedia).