Glen Bradley er nestleder i brønnbåtselskapet Rostein. Foto: Privat/Rostein.

- Vil fri næringen fra potensielle konflikter

Nærings- og Fiskeridepartementet foreslår å stille krav til hvor tømming av behandlingsvann etter medikamentell behandling i brønnbåt, kan eller ikke kan foregå. – Dette vil være bra for hele næringen, sier Glen Bradley, styremedlem i Brønnbåteiernes Forening.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Fiskeriministeren foreslår tiltak for å beskytte aktive rekefelt og eventuelt andre sårbare områder, og da redusere mulige negative miljøeffekter av lakselusmidler fra oppdrettsnæringen. Glen Bradley jubler over forslaget.

- Det har vært mye bråk rundt droppsoner for behandlingsvann med hydrogenperoksid, og flere anmeldelser som ikke har vært gode verken for oppdrettere eller brønnbåtnæringen har kommet på bordet. Det har vært sådd tvil om hvor ansvaret ligger, men med det nye forslaget vil dette være tydelig, mener Bradley.

Han forklarer at det har vært enighet mellom brønnbåteiere og forvaltning om at ansvaret og kompetansen for å vurdere «droppsoner», ikke bør ligge i flere ledd.

- Det blir da fort komplisert. Til nå har brønnbåtene gjennomført jobben etter oppdrag fra oppdretterne, men likevel har det vært hevdet at skippere må ta selvstendige vurderinger, og at det ligger et ansvar her.

- Men en skipper på brønnbåten kan umulig alltid ha kjennskap til lokale forhold, strømmer og lignende, og brønnbåtene kan da oppleve å få et ansvar uten reell kompetanse. Får man definerte soner blir det enklere for skipperen og gjennomføre jobben på en best mulig og ansvarsfull måte, legger han til.

Vil bedre effektivitet og fiskevelferd

Bradley viser til at valget av behandlingssted i teorien er det samme som valg av droppsoner fordi en må skylle ut hydrogenperoksid så hurtig etter gjennomført behandling.

- Og selv om næringen til stadighet blir flinkere til å ikke bruke ikke medikamentelle-metoder vil det nok forekomme rotasjonsbehandlinger med hydrogenperoksid, og for å slippe å måtte behandle langt vekke fra anleggene er det nå greit å få regelverket på plass.

Han mener at behandlingen på brønnbåtene bør skje på selve oppdrettsanlegget eller i umiddelbar nærhet til disse.

-  Dette må til for å opprettholde en effektivitet og vil bedre fiskehelsen, da det er best for fisken og få gjennomført behandlingen så snart som mulig og slippe unna en lang transport utover i havet, konstaterer han.

Forenkler og reduserer risiko

Bradley påpeker også at det enda er diskusjoner om hydrogenperoksid faktisk skader og/eller påvirker rekene og miljøet.

- Men med et nytt system er det likevel en måte å redusere risikoen på. For alle som driver brønnbåt vil dette være forenklende, forteller han.

Å definere ulovlige områder for «dumping», tror han vil være mest effektivt.

-  Å innføre disse vil gjøre det klinkende klart for alle, og næringen kan konsentrere seg om å stå opp, gjøre en god jobb og avslutte med god samvittighet og samtidig ha tilfredsstillende rettsikkerhet, sier Bradley.

Han ser for ser at Fiskeridirektoratet vil bruke kunnskapen de innehar om sårbare områder og reke/fiskefelt, og gjennomføre regionale høringer på områder som skal være lukket/åpne, før de vedtas.

- Et nytt regelverk i denne strukturen vil fri næringen fra mange potensielle konflikter. Alle medlemmene i Brønnbåteiernes Foreningen vedtok at vi fra starten av 2016, ikke skulle ha utslipp nærmere enn tusen meter fra slike dokumenterte områder frivillig og vi er svært fornøyd med forslaget til endringer i regelverket, konkluderer han.