Programleder Kenneth Bruvik med sjølaks i Altafjorden. Foto: Audun Rikardsen. Kilde: NRK.

- Vil ikke svartmale oppdrettsnæringen

Programleder Kenneth Bruvik fra “Den fantastiske villaksen» håper at programmet vil starte en dialog, fremfor å svartmale oppdrettsnæringen. – Mange oppdrettere jobber så godt de kan, både mot lus og mot rømming, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kenneth Bruvik er for tiden aktuell med serien «Den fantastiske villaksen» på NRK, et prosjekt som har tatt to og et halvt år å ferdigstille.  

- Det har vært en lang reise, og tar jo for seg en komplisert tematikk, sier Bruvik til Kyst.no.

Han legger til at han personlig er svært opptatt av laks.

- Det har vært gøy å formidle natur og gi villaksen en egen stemme, som jo er det programmet handler om.

Serien om «Den fantastiske villaksen» har som mål å greie ut om hvordan villaksen faktisk har det, og hvilke trusler den møter gjennom livet. Oppdrettsnæringen er én av flere trusler som tas opp, og her er det temaene lus og rømming som er i fokus.

Mener villaksen tjener på dialog

- Rømming er jo ikke bra, og det er veldig trist å se at 2018 har fått en så dårlig start når 2017 var et bra år. Lus er også et stort problem, men det er også næringen selv klar over, sier han og legger til at det samtidig virker som om mange oppdretterne jobber så godt de kan, både mot lus og mot rømming.

- Vi lagde programmet for å gi villaksen en egen stemme, og jeg håper flere vil se muligheter for nye løsninger mot slutten av programmet. Vi er ikke ute etter å svartmale noen næring, men at det blir klart for folk at det er summen av alle truslene som påvirker. Alle må ta et ansvar her, både oppdrettere og sportsfiskere.

- Forhåpentligvis vil det i kjølvannet av serien åpne opp for god, konstruktiv og fornuftig dialog. Det tror jeg villaksen vil tjene på, legger han til.

Men det som ga mest inntrykk på Bruvik selv i løpet av prosjektet, hadde ingenting med oppdrettsnæringens påvirkning på villaksen å gjøre. Det var hvor mye innsats som legges ned i de norske elvene.

- Det har vært utrolig å se hvor mye frivillig tid og innsats som legges ned for å opprettholde laksen i elvene. Det har vært veldig fasinerende, sier Bruvik. 

Vil vise hvorfor lakselus er vanskelig

Jan Inge Skogheim. Foto: Pandora Film.

Episode to og tre handler i hovedsak om utfordringer knyttet til havbruk. Regissør for serien, Jan Inge Skogheim, forteller til Kyst.no at serien i høy grad er forskningsbasert og at målet er å bringe noe av dagens forskning ut til de som kanskje ikke kan så mye om hverken oppdrettslaks eller villaks.

- For de som leser forskningsrapportene i næringen, vil nok ikke programmet komme med noen store nyheter. Vi ønsker derimot å formidle informasjon til de som kanskje ikke driver med havbruk eller fiske, men som kan ha nytte av å lære mer om hvordan næringen og elvene forvaltes, sier Skogheim.

Blant annet besøker programmet luseekspert Frank Nilsen og Lakselussenteret i Bergen. Her var målet å lære mer om biologien til lakselusen, og å forstå mer om hvorfor den har blitt til et så stort problem.

- Vi håper å få frem at luseproblemet kanskje ikke er så lett å løse, og hvorfor det har blitt et vedvarende problem i næringen. Ved å sette lys på hvorfor det er vanskelig, får vi kanskje frem et mer nyansert bilde for folk flest.

- Det har skjedd mye i næringen på 3 år

Serien har også vært innom alternative og fremtidige løsninger, uten å ha noen formening om hva som er riktig for næringen å gjøre fremover.

- Det er tre og et halvt år siden vi kom opp med idéen til prosjektet, og på den tiden har det skjedd mye i næringen, blant annet i forbindelse med utviklingstillatelsene og trafikklysordningen.

- Vi var for eksempel på besøk hos Akvadesign i Brønnøysund, som har vist gode resultater med tanke på lakselus, men som sliter med å få konsesjon. De ønsker å teste i fullskala. I tillegg har vi vært og besøkt et lukket anlegg på Island, forteller han.

Også Skogheim er klar på at de ikke er ute etter å svartmale oppdrettsnæringen, men at rømt oppdrettslaks og lakselus må belyses fordi forskerne mener dette er de to største truslene for villaksen. Og utfordringer som må løses, for at det skal bli bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

- Dette er ikke noe nytt, men det kommer frem at særlig i Hardanger og Sognefjorden har oppdrettsanlegg en høy påvirkning på villaksen. Men villaksen har samtidig flere problemer enn havbruk.

Skogheim påpeker at standpunktet for serien har vært å ta vare på naturen, og artene som lever i den. Norge er det landet med høyest andel av atlantisk villaks.

- Akkurat som noen land må jobbe for å ta vare på dyr som neshorn og tigere, må Norge ta vare på villaksen, sier han avslutningsvis.