Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten under rensefisk-konferansen 2016. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Manglende kunnskap og utfordringer med rensefisk

- Vi finner mye sår og finneråte, i tillegg til svømmeblære-relaterte problemer hos leppefisk, sier Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Østvik tok for seg fiskehelsetjenestens rolle når det gjelder fiskehelse og fiskevelferd hos rensefisk, samt utfordringer han ser hos fisken på dag to av rensefisk-konferansen i Oslo.

Mye av utfordringene knyttet til rensefisk påpeker han ofte bunner ned i bakterieinfeksjoner og mekaniske skader.

- Når det dør fisk i et anlegg må man stille en diagnose. Man må finne årsaken til dødelighet, understreker han.

Han mener da det bør tas både PCR og bakteriologi av fisk som dør.

- Men bakteriologi er heller ikke lett da man gjerne ikke får veksten man ønsker i skålen. Det er også vanskelig å finne primæragens her. Veldig ofte ender vi opp uten å ha en klar diagnose, sier han.

Lite kunnskap

Østvik sier det bør tas både PCR og bakteriologi av rognkjeks som dør. Foto: Therese Soltveit

Han sier så at de finner mye sår og finneråte, i tillegg til svømmeblære-relaterte problemer hos leppefisk.

- Vi må innrømme at vi har for lite erfaring i dag. Vi har for lite kunnskap så vi prøver oss frem, sier Østvik.

Ikke bare i merdene men også i settefiskfasen mener han det ikke er nok kunnskap om driften.

- Hvor ofte man skal sortere er det ingen fasitsvar på men håndtering medfører risiko.Når fisken kan friskmeldes viser han til at det heller ikke er noe fasit på, sier han.

Behov for behandling og rutiner

Østvik undrestreker at det er behov for medikamentelle behandlinger i settefiskanlegg.

- Slikt er det ofte behov for med nye arter. Man må bruke antibakterielle midler. Egentlig bør anlegget ha medikamenter på lager for å iverksette tiltak når det er nødvendig.

- Dette er litt utfordrende sett på regelverket. Så her må vi muligens ta en prat med Mattilsynet, legger han til.

Han forteller også at rognkjeks-produsenter har mangefulle rutiner.

- De som har dokumentasjon på helsestatus skriver gjerne at det ikke er registrert meldepliktige sykdommer. Men det er de som ikke er meldepliktige vi er interessert i. Alle bør ha en helserapport. Det er problematisk at vi har en ekstremt høy svinnprosent, konstaterer han.

- Rensefisken bør ha like helsekontroller som laks og ørret, legger han til.

Fremover mener han det må bli bedre rutiner knyttet til liftup og dødfiskhover.

- Man må også se mer på rensefisk og badebehandling mot laksleus. Her mister vi fisk og det må vi prøve å unngå, sier han.