Carl-Erik Arnesen, styreleder i Troland Lakseoppdrett håper oppdretterne vinner frem i ankesaken mot staten. Foto: Ole Andreas Drønen

Klar for ny runde i retten: - Vi mener inndragningen er gjort på uriktig grunnlag

Mandag starter ankesaken som oppdretterne Troland Lakseoppdrett, Austevoll Melaks og Langøylaks har anlagt mot staten.

Publisert Sist oppdatert

Trøbbelet startet etter at en dykker fant det som betegnes som et stort rev av blomkålkoraller der de tre oppdrettsselskapene Troland Lakseoppdrett, Austevoll Melaks og Langøylaks skulle drive oppdrett i Kinn kommune.

Selskapene fikk godkjent sitt utslippsløyve på lokalitet Husevågøy etter en prosess med miljøundersøkelser, behandling av flere sektormyndigheter, samt offentlig høring.

Men Miljødirektoratet kom med beskjed til oppdretterne i januar 2020 om at hensynet til korallrevet måtte veie tyngst, og oppdretterne fikk beskjed om at anlegget måtte fjernes. Dette ville ikke oppdretterne akseptere og partene møttes derfor i Hordaland tingrett. Oppdretterne tapte rettssaken, og ble dømt til å betale saksomkostningene til staten på nær 309 000 kroner. På mandag starter ankesaken.

En god anledning

Carl-Erik Arnesen, styreleder i Troland Lakseoppdrett mener situasjonen knyttet til lokaliteten Husevågøy illustrerer behovet for å erverve mer kunnskap om påvirkningsnivå på koraller fra havbruk. I den seneste tid påpeker han at det er gjort funn av koraller en rekke steder langs kysten.

- Etter vårt skjønn ville situasjonen ved Husevågøy vært en god anledning å undersøke under kontrollerte former hvordan drift ved et anlegg påvirker korallforekomster, sier han til Kyst.no.

Kunnskapen de tre oppdretsselskapene fra Austevoll har ervervet, tilsier at risikoen for at korallene påvirkes av deres drift er svært begrenset. En måte å tilegne seg mer kunnskap på, ville i deres øyne vært å kunne drifte tillatelsen under nøye overvåkning.

Mener drift er forsvarlig

Arnesen kan fortelle at grunnen til at de tar staten til retten, er fordi de mener inndragningen av tillatelsen som lokalitet for oppdrett er gjort på uriktig grunnlag.

- Blomkålkorall er en vanlig art, som ikke er truet. Den har status som livskraftig i norsk rødliste for arter. Oppdretterne har i denne saken benyttet faglig kompetanse til å innhente betydelig informasjon om arten og de konkrete forhold ved lokaliteten. Avstand mellom anlegg og koraller, spredningsmodeller, sedimentasjon og strømmålinger tilsier at det er forsvarlig å drive oppdrett på denne lokaliteten.

Lokalitet Husevågøy.

- Er dere uenig i Miljødirektoratets tilnærming om bruk av føre var prinsippet?

- Vi mener det er et godt prinsipp som bør benyttes i de tilfellene der man ikke har god nok informasjon om hvordan naturen påvirkes av en næringsaktivitet. Deretter bør det etterfølge aktivitet som bidrar til bedre kunnskapsgrunnlag, påpeker Arnesen, og legger til:

- Når det gjelder kunnskap i denne aktuelle saken så viser undersøkelser gjort i de aktuelle områdene at det er svært liten risiko for at korallene påvirkes av havbruksaktivitet. I stedet for å inndra lokaliteten ville det etter vårt skjønn derfor vært det riktige i denne saken å få drifte ved lokaliteten samtidig som man finansierer et best mulig overvåkningsprogram for å samle kunnskap om hvordan oppdrett påvirker denne typen koraller.

Gulating lagmannsrett i Bergen.

På den måten mener de tre oppdrettsselskapene at man faktisk ville kunnet tilegne seg mer kunnskap for mer presist kunne angi hva som er et akseptabelt påvirkningsnivå.

- Det ville gitt verdifull kunnskap, også inn i det pågående FHF-prosjektet som er iverksatt for å måle påvirkning fra akvakultur på korallforekomster, mener styrelederen.

- Hva mener dere er et akseptabelt fotavtrykk?

- Oppdretterne mener at det riktige i denne saken er å la oppdrettere gjennomføre sine planer samtidig som de finansierer et best mulig overvåkningsprogram for å samle kunnskap om hvordan oppdrett påvirker denne typen koraller. Basert på kunnskap bør det deretter avklares hva som er akseptabel påvirkning og hvordan dette skal måles og vurderes, konstaterer Arnesen.

- Hvorfor mener du at dere nå kan vinne frem i lagmannsretten når dere tapte på alle punkt i tingretten?

- Vi mener at tingretten la til grunn feil faktum og juss, og vil belyse dette grundig under lagmannsrettens behandling.

Ankesaken starter mandag i Gulating lagmannsrett og det er satt av åtte dager til å behandle saken.

Mandag starter ankesaken mellom de tre oppdrettsbedriftene og staten.