I en rapport fra Menon Economics konkluderes det med at man kan etablere særlig effektive insentiver for bedre miljø og god vekst i næringen. Formelen er å tilby opp mot 50 prosent kapasitetsvekst i lukkede anlegg, ved innbytte av tillatelser for produksjon i åpne merder. Det hele må gjøres i kombinasjon med en signifikant avgiftsbelegging av de som velger å fortsette å drive tradisjonelt. Illustrasjonsfoto av det lukkede konseptet Ecomerden, slik den er levert til Osland Havbruk.
I en rapport fra Menon Economics konkluderes det med at man kan etablere særlig effektive insentiver for bedre miljø og god vekst i næringen. Formelen er å tilby opp mot 50 prosent kapasitetsvekst i lukkede anlegg, ved innbytte av tillatelser for produksjon i åpne merder. Det hele må gjøres i kombinasjon med en signifikant avgiftsbelegging av de som velger å fortsette å drive tradisjonelt. Illustrasjonsfoto av det lukkede konseptet Ecomerden, slik den er levert til Osland Havbruk.

Ny rapport konkluderer: Vil gi oppdretterne tre lavutslippstillatelser for to konvensjonelle. Ellers blir det dyrt

Konsulentselskapet Menon anbefaler myndighetene å gjøre to konkrete grep for å bedre fiskevelferd og redusere miljøbelastning fra oppdrettet. Det ene er pisk, det andre er gulrot.

Publisert

De mener man bør tilrettelegge for konvertering av dagens åpne merder til produksjonsenheter med funksjonskrav om null utslipp av lakselus, rømningssikkerhet og kraftig reduksjon i partikulært avfall. Her ser de for seg at ved å bytte inn to åpne merder, kan man få tre av lavutslipps-typen.

For de som velger å fortsette med dagens åpne merder som har teknologi som ikke oppfyller funksjonskravene for nullutslipp, mener Menon man må innføre miljøavgifter, kanskje så mye som 6 kr pr kg laks.

I rapporten som Menon har skrevet, drøfter de hvordan man best mulig kan løse miljø- og velferdsproblemene som genereres av oppdrettsnæringen i Norge og samtidig sikre vekst i næringen over tid. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norske Lakseelver, og bygger i stor grad på det arbeidet konsulentselskapet utførte for Nærings- og fiskeridepartementet i tilknytning til utviklingstillatelsene.

- Vi har særlig gått dypere inn i diskusjoner om bruk av miljøavgifter som insentiv for mer miljøvennlig virksomhet i næringen. Vi har bare i begrenset grad berørt spørsmål om klimaeffekter knyttet til ulike driftskonsepter. Det er vår holdning at klimagassutslipp bør håndteres gjennom et samordnet og felles CO2-avgiftssystem og ikke i form av næringsspesifikke løsninger, heter det i forordet til den nye rapporten, som ble lansert på et åpent møte onsdag morgen.

Rapporten kommer som et innspill til Havbruksstrategien - Et hav av muligheter som regjeringen Solberg la fram i juli i år. De fulgte opp i slutten av august med å annonsere en ny tillatelsesordning for miljøvennlig oppdrett. Og 11. oktober, rett før regjeringens formelle avgang, sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag på høring. Her foreslås det at man det første året kan tildeles tillatelser på maksimalt 15 000 tonn (MTB), som tilsvarer omtrent 1,5 % av den tekniske konvensjonelle produksjonskapasiteten. Det er definert minimumskrav til luse- og slamutslipp, og tildelinger skal enten skje i form av auksjoner for prekvalifiserte oppdrettere eller gjennom innovasjonskonkurranser på linje med det man benyttet med de grønne tillatelsene i 2013.

- Etter vår oppfatning er det behov for en langt grundigere vurdering av mer rettede virkemidler for å ivareta hensyn som miljø og fiskevelferd, enn det som foreligger i dag. Denne rapporten kan leses som en vurdering av konkrete virkemidler for å gi insentiver til bedre fiskevelferd og å legge til rette for en teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljøutfordringer, skriver Menon i rapporten de nå har fremlagt.

Mer gulrot og pisk

I rapporten skriver Menon de mener det er hevet over enhver tvil at videre bærekraftig vekst i næringen krever offentlige virkemidler som gir sterke insentiver til innovasjon og atferdsendring i næringen. Det er derfor deres klare oppfatning at dagens regime i alt for liten grad er tuftet på insentiver til teknologiutvikling som trekker næringen i riktig retning.

- Det er fullt mulig å både benytte mer gulrot og pisk for å skape mer miljøvennlige produksjonskonsepter som både verner vår villaksstamme, sikrer dyrevelferd og beskytter våre fjordsystemer mot overgjødsling og miljøforringelse. Stadig flere i næringen peker selv på myndighetenes manglende bruk av virkemidler som et hinder for å oppnå disse målene, skriver de.

Det vises også til at det viktigste regulatoriske grepet med potensial for innskjerpende driftstilpasninger i senere år, er innføringen av trafikklyssystemet.

- Systemet styres imidlertid etter regler som i prinsippet tillater en relativt høy dødelighet på vill laksefisk, samtidig som det har uheldige insentiveffekter på noen av de viktigste miljø- og fiskevelferdshensynene. Systemet gir også i liten grad insentiver til innovasjon blant oppdretterne for nettopp å løse problemene som systemet er laget for å begrense. Det er heller ikke innrettet mot problemer som fiskevelferd, rømming og forurensing, heter det.

Konsulentselskapet mener derfor man må innrette reguleringen annerledes enn det som i dag er tilfellet.

- Etter en overordnet screening faller vi ned på to virkemidler som synes å egne seg særlig godt: miljøavgift og konvertering av tillatelser. En kombinasjon av disse to virkemidlene kan utfylle hverandre og effektivt dekke de fleste miljøutfordringene som er omtalt over (fiskevelferd, rømming og forurensing, red anm.).

De mener denne kombinasjonen kan gi svært sterke insentiveffekter som bidrar til rask atferdsendring i næringen og samtidig skaper rom for høyere produksjonsvekst enn i dag.

6 kr kiloet i avgift

I rapporten er det et eget kapittel der man vurderer hensiktsmessige størrelser på miljøavgift og faktiske egenskaper ved en konverteringsordning i form av prosentvis tilleggsvekst og pris på tilleggsvekst.

Der oppsummerer man bl.a at beregningene deres viser at man må opp i relativt høye avgiftsnivåer for å bidra til at lukket produksjon i sjø skal bli lønnsomt.

- Basert på våre beste anslag på kostnadsstrukturer for ulike driftsformer/teknologier i dag finner vi at man må implementere relativt høye avgifter (ca. 6 kr per kilo) for at det skal lønne seg for oppdrettere å ta i bruk lukkede anlegg i sjø, skriver de.

3 for 2

De mener en miljøbetinget konverteringsordning for tillatelser kan stille mer omfattende miljøkrav som gir sterke insentiver til å ta i bruk nye teknologier og driftskonsepter, herunder lukkede og semilukkede produksjonsanlegg i sjø, bruk av luseskjørt, senking og snorkelmerd. Anbefalingen er at kravene bør omfatte maksgrenser for omfang av lusepåslag, dødelighet og miljøutslipp.

- En konverteringsordning må være gunstig for oppdretter. Det tilsier at staten må tilby tilleggsvekst ved konvertering til en ikke alt for høy pris, skriver de.

Menon mener at det ikke noe mål i seg selv å begrense vekst som er bærekraftig. De er derfor opptatt av at man bør starte ut med å tilby en langt høyere kapasitetsvekst enn det man tilbyr i dag gjennom unntaksordningen.

- Våre simuleringer trekker i retning av at man kan etablere særlig effektive insentiver for bedre miljø og god vekst i næringen dersom man tilbyr opp mot 50 prosent kapasitetsvekst i kombinasjon med en signifikant avgift.

De understreker samtidig at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene og ytterligere sensitivitetsanalyser bør gjennomføres i tiden fremover.