Pasteurellose i laks kan forårsake symptomer som byller i huden, ved brystfinner, i indre organer, og kan i noen tilfeller forårsake såkalt "blodøye", som vist i bildet.

Kobler avlusning til utbrudd av pasteurellose hos oppdrettslaks

Termisk avlusning og avlusning ved børsting eller spyling kan statistisk kobles til en tydelig økt risiko for utbrudd av pasteurellose. Det er ikke tilfelle for avlusning med ferskvann.

Publisert Sist oppdatert

Resultatene fremgår av analyser utført ved Veterinærinstituttet. Tilgengelige avlusningsdata er benyttet til å undersøke sammenhengen mellom ulike avlusningsmetoder og påfølgende utbrudd av pasteurellose hos laks.

Pasteurellose, en bakteriesykdom som rammer oppdrettslaks har vært et økende problem de siste årene i produksjonsområdene 2-5. Veterinærinstituttet leder et omfattende prosjekt finansiert av FHF for å forstå mer og bidra til å håndtere problemet.

- Laboratorieforsøk har tidligere indikert at bakterien verken er spesielt smittsom eller veldig sykdomsfremkallende. Sammenhengen mellom lusebehandlinger og påvisning av Pasteurella styrker våre antagelser om at ytre faktorer som stress påvirker spredningen av bakterien og utvikling av sykdommen, sier seniorforsker og prosjektleder, Duncan Colquhoun.

Dette epidemiologiske studiet kombinerte avlusningsdata samlet for Fiskehelserapporten, både Veterinærinstituttets diagnostiske data fra 2018 til 2022 og diagnostiske data fra private laboratorier for årene 2021 og 2022.

Duncan Colquhoun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for prosjektet Pasteurellose hos norsk laks.

Pasteurellose hos norsk laks

  • Den sykdomsfremkallende bakterien Pasteurella har blitt mer utbredt i norsk oppdrett de siste årene. 
  • Et treårig prosjekt ledet av Veterinærinstituttet og finansiert av FHF skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den.

Ikke-medikamentell avlusning settes i sammenheng med utbrudd av pasteurellose

Resultatene viste at dersom det var gjennomført en termisk avlusning, økte det oddsen for påvisning av Pasteurella den påfølgende måneden med 177 prosent, mens oddsen økte med 164 prosent ved behandling med børsting eller spyling måneden før. En odds er sannsynligheten for at en gitt hendelse skal inntreffe i forhold til sannsynligheten for at den ikke skal inntreffe.

Lusebehandling med ferskvann økte oddsen med 17 prosent, som ikke var en signifikant økning.

- I analysene tok vi hensyn til årseffekter, sesongmessighet, forskjeller mellom produksjonsområder og laksestørrelse. Det er likevel viktig å understreke at korrelasjonene ikke nødvendigvis reflekterer årsakssammenhenger. Resultatene må derfor regnes som foreløpige, som bør etterprøves etter hvert som flere data blir tilgjengelige, sier seniorforsker Leif Christian Stige. 

Lite smittsom i laboratorieforsøk

I det samme forskningsprosjektet er det tidligere gjort laboratorieforsøk som viser at Pasteurella-bakterien i utgangspunktet er ganske lite smittsom. Forsøkene viste at dødeligheten hos injisert fisk økte med dose, og at antall bakterier som skal til for å gi betydelig dødelighet er ganske stor. Infeksjonen smittet ikke videre til ikke-smittet fisk i noe særlig grad.

Om prosjektet

Pasteurellose var i 2022 blant de 10 viktigste problemene for laks i matfiskfasen nasjonalt, tross sykdommens begrensede geografiske utbredelse. Prosjektet Pasteurellose hos norsk laks, ledet av Veterinærinstituttet er finansiert av FHF og jobber med å etablere smittemodeller for testing av fremtidige vaksiner, samt å dokumentere bakteriens biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, overlevelsesevne i miljø, og sprednings- og infeksjonsdynamikk.

Kontakt: