Lukket oppdrett gir tapt kapasitet tilbake – men hvordan skal ordningen praktiseres?

Mari Sørensen Aksnes Mari Sørensen Aksnes

Advokat i advokatfirmaet BAHR

Fra 10. oktober 2025 kan oppdrettere i produksjonsområde 3, 4 og 5 ta i bruk nedjustert kapasitet, forutsatt at de investerer i lukkede anlegg som oppfyller strenge krav. Anleggene må godkjennes av en uavhengig faginstans, og dokumentasjonen må sendes til Fiskeridirektoratet. I tillegg må, som for all akvakulturdrift, nødvendige lokalitetstillatelser og sektorgodkjenninger være på plass.

Les også: 

Nå er ordningen for lukket på plass

Etter en grundig høringsrunde ble regelverket mer teknologinøytralt og praktisk gjennomførbart enn det opprinnelige forslaget fra desember 2024, selv om ordningen fortsatt kun gjelder for lukkede produksjonsenheter.

Fire hovedkrav

Produksjonsenhetene må oppfylle fire hovedkrav. En uavhengig og kompetent faginstans må verifisere at følgende krav er oppfylt før kapasiteten kan tas i bruk:

Tett barriere: Anleggene må ha minimum én tett barriere som hindrer naturlig vanngjennomstrømning. Det opprinnelige kravet om at lakselus ikke skal slippes ut er endret etter høringsinnspill, som advarte om at strengere filtreringskrav kunne gå ut over vannkvalitet og fiskevelferd.

Vanninntak som holder lakselus ute: Vanninntak skal forhindre inntak av lakselus. Dette erstatter det opprinnelige dybdekravet på 25 meter, som flere høringsinstanser mente var uhensiktsmessig siden lusens plassering i vannmassene varierer med lokale forhold. Det kan oppstå tolkningsspørsmål knyttet til hva som ligger i kravet om å «forhindre» inntak av lus i praksis. Justeringen er imidlertid sannsynligvis gjort nettopp for å ivareta innspillene om lokalitetsspesifikke forhold, og er ikke ment som en innskjerping. At det i høringsrunden ble påpekt at strenge filtreringskrav kan gå ut over vannkvalitet og fiskevelferd, taler for at kravet ikke skal forstås som et krav om filtrering av inntaksvann.

Les også: 

Delte reaksjoner: – Viktig steg, men ordningen bør gå lenger

Oppsamling av slam: Anleggene må være utformet slik at slam og fôrrester kan samles opp – ikke at de skal samles opp, som opprinnelig foreslått. Endringen imøtekommer innspillene om at kravet hadde liten sammenheng med lakselusproblematikken som er årsaken til nedtrekket, og at miljøtilstanden under norske oppdrettsanlegg stort sett er god til meget god.

Dobbel sikring mot rømming: Kravene er nå differensiert og gjenspeiler at ulike teknologier har ulik iboende sikkerhet. Anlegg med stivt skrog trenger bare dobbeltsikring rundt åpninger, mens dukposer må ha dobbeltsikring av hele enheten.

Hvor kan kapasiteten benyttes?

Den nedjusterte kapasiteten kan benyttes fleksibelt innenfor biomassetak på tvers av produksjonsområder, men kun i enheter som oppfyller kravene. I praksis betyr dette at en oppdretter kan flytte nedjustert kapasitet fra en lokalitet i PO3 til en i PO4, så lenge oppdretteren har biomassetak mellom disse produksjonsområdene, og produksjonen skjer i godkjente lukkede anlegg. Ordinær og nedjustert kapasitet kan kombineres i samme enhet, men nedjustert kapasitet kan ikke brukes i ordinære åpne merder.

Ordningen har imidlertid en praktisk utfordring: Fiskeridirektoratet påpekte at eksisterende rapporteringsløsninger ikke kan skille produksjon i lukkede anlegg fra tradisjonelle merder.

Les også: 

– Den virkelige endringen kommer med en nasjonal ordning

Som vi i BAHR foreslår i vårt nyhetsbrev om ordningen, kunne en praktisk løsning være å tillate oppjustering basert på dokumentasjon av at oppdretteren har anlegg som oppfyller kravene – uten å kreve at biomassen faktisk produseres der. Dette ville forenklet rapportering og tilsyn, samtidig som det stimulerte til nullutslippsteknologi. Det er lite sannsynlig at oppdretteren vil la kostbare lukkede anlegg stå ubrukte, og forenklingen vil veie opp for risikoen for at noe nedjustert kapasitet til tider vil produseres i åpne anlegg.

En midlertidig ordning?

Da ordningen ble sendt på høring, understreket fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss at ordningen inngår i en større sammenheng. Regjeringen arbeidet da med Havbruksmeldingen som skulle gjennomgå hele tillatelsessystemet. Det gjenstår fortsatt å se hva som blir det endelige resultatet etter Havbruksmeldingen.

Dersom MTB oppheves og store deler av trafikklyssystemet avvikles, slik regjeringen foreslo i Havbruksmeldingen, vil denne nye ordningen kun bli midlertidig. Investeringer i lukkede anlegg vil uansett kunne lønne seg: De gir mulighet for vekst innenfor regjeringens forslag om lusekvoter, og vil også være fordelaktige dersom luseavgift innføres eller havbruksutvalgets forslag om miljøfleksibilitet blir vedtatt.

Et skritt i riktig retning

Høringsinnspillene har gjort ordningen mer gjennomførbar og teknologinøytral. At myndighetene har lyttet til innspill og justert kravene underveis, gir næringen bedre forutsetninger for å lykkes.

For oppdrettere som har fått nedjustert kapasitet gjennom trafikklyssystemet, gir ordningen nå en reell mulighet til å gjenvinne tapt kapasitet – forutsatt at de er villige til å gjøre betydelige investeringer i lukkede anlegg. Samtidig bør myndighetene avklare spørsmål knyttet til vanninntak og rapporteringskrav.

Foreløpig gjelder ordningen kun for oppdrettere i produksjonsområde 3, 4 og 5 som har fått nedjustert kapasitet gjennom trafikklyssystemet. Spørsmålet er nå om ordningen vil utvides til å inkludere lavutslippsteknologi i 2026, og om resten av landet får ta del. En slik utvidelse vil stimulere til investeringer i miljøteknologi langs hele kysten og bidra til den langsiktige målsetningen om mer bærekraftig oppdrett.

Forskriftsendringene trådte i kraft 10. oktober 2025. Les mer i regjeringens pressemelding og forskriften på regjeringen.no.