Bellonarapport: - Slik lykkes du med integrert havbruk
I dag la Bellona frem en rapport som summerer kunnskapen om integrert havbruk. Hvordan man kan lykkes og hva som bør tettes av kunnskapshull, er noe av det som belyses i denne.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
De påpeker at det fortsatt knyttet stor grad av usikkerhet til noen av miljøeffektene ved IMTA (Integrert multitrofisk akvakultur), eller integrert havbruk, sammenlignet med konvensjonell fiskeoppdrett.
- For norsk akvakulturnæring vil innføring av IMTA kunne innebære redusert miljøpåvirkning og samtidig økt ressurseffektivitet og økt biomasseproduksjon uten tilsetning av mer energi i form av fôr, skriver de.
Best med makroalger
De viser til at opptak av en stor del av næringsutslippet fra fiskeoppdrett, vil kreve store arealer grunnet de store biomassene i merdene.
- Her vil det antagelig skje teknologiutvikling og intensivering av produksjonen, men biomassene og da arealet som kreves for opptak av betydelige mengder avfall, vil uansett bli store.
Av de forskjellige artsgruppene som vurderes for bruk i IMTA, lander de derfor på makroalger som arten som kan ha størst reduserende effekt på utslipp av næringsstoffer fra lakseoppdrett.
- De tar opp de løste næringsstoffene, som utgjør omtrent halvparten av næringsutslippet.
- Produksjonen er også lett oppskalérbar sammenlignet med de andre artsgruppene siden makroalgene ikke må dyrkes integrert med fisken for å ha en positiv miljøeffekt, selv om integrert produksjon er mest effektivt.
Trenger ny teknologi for andre arter
Bellona påpeker også at det gjenstår en god del utvikling av teknologiske løsninger for at dyrking av de andre filtrerende arter de har tatt med i vurderingen, som skjell og bunndyr som sjøpølser, børstemark, krepsdyr og kråkeboller, for at de skal kunne dyrkes integrert nok til å ha en betydelig reduserende effekt på utslippene.
Og skulle man få på plass en IMTA-løsning påpekes det at mange positive og negative effekter vil være lokalitetsspesifikke
- Både miljøfaktorer og valg knyttet til arter og teknologi vil spille en rolle.
De kommer likevel med noen generelle anbefalinger for integrert havbruk:
- Arter som benyttes i IMTA må redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett mer enn de selv påvirker miljøet negativt.
- Funksjonen til naturlige økosystemer må opprettholdes, spesielt med tanke på fremtidig økning i produksjonsvolum. Slik situasjonen er i dag vil overgang fra konvensjonell fiskeoppdrett til IMTA ikke fjerne all miljøbelastning. Det er derfor viktig at man tar høyde for dette ved fremtidig produksjonsvekst gjennom IMTA-systemer og holder veksten innenfor miljøets rammebetingelser.
- Det er viktig å ha en forebyggende holdning til helse, sykdom og velferd hos produksjonsorganismene. Dvs: o Lokal produksjon av naturlig hjemmehørende arter og stammer for å unngå smittespredning og genetisk forurensing.
- Der IMTA-arter skal brukes til humant konsum bør anlegg legges i tilstrekkelig avstand fra kloakkutslipp og andre forurensningskilder.
- Utstyr og installasjoner må være tilpasset bruk.
- Arealbruk og regelverk for IMTA må prioriteres som en del av en helhetlig kystsoneforvaltning som også tar hensyn til andre brukere av kystsonen.
- Valg av IMTA-arter og kompleksitet må tilpasses lokaliteten.
Traurig regelverk
Dagens byråkrati viser de også byr på utfordringer for å få i gang integrert havbruk.
- Slik lovverket for havbruk er bygd opp i dag, er det ikke et eget regelverk for integrert havbruk. All form for havbruksaktivitet faller under akvakulturloven. Videre faller tillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret under Laksetildelingsforskriften, mens andre fiskearter faller under Tildelingsforskriften for andre arter, slår det fast.
- Søknader for dyrking av makroalger behandles per i dag separat i Nærings- og Fiskeridepartementet. Basert på «skjønnsmessig» vurdering gis tillatelser i de tilfeller det er sannsynlig at algedyrkningen er miljømessig forsvarlig.
Ved oppstart av et IMTA-anlegg med laks, blåskjell og tare må søker således gjennom tre separate søknadsprosesser.
Flere kunnskapshull
Men ikke bare regelverket er utfordrende. I arbeidet med utredningen har det også kommet en del kunnskapshull knyttet til IMTA og dyrking av lavtrofiske arter i kommersiell skala. De har delt disse inn i viktige og mindre viktige for å kunne realisere IMTA i kommersiell skala i Norge.
Kunnskapshull som må adresseres lister de slik:
- Produksjonsbetingelser, dyrkingsteknologi og opptakseffektivitet i IMTA til lavtrofiske arter for norske forhold.
- Kartlegging av smittespredning mellom arter under reelle forhold.
- Mattrygghet i IMTA.
- Egnethet av lokalitetstyper til driftsformer og artskombinasjoner.
- Effekter av forskjellige IMTA-systemer på fysisk/kjemisk vannkvalitet, strømforhold, ville arter og naturlige økosystem.
Kunnskapshull som de mener bør adresseres lister de slik:
- Optimaliseringsbetingelser for forskjellige IMTA-system basert på artssammensetning og driftsform.
- Marked for IMTA produkter.
- Livssyklusanalyse av klimaavtrykk for biodrivstoff fra makroalger.
- Genetisk diversitet og populasjonsstruktur hos aktuelle IMTA-arter.
Utredningsarbeidet i rapporten er betalt av Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond.
