Kronikk:
Fra vinter til vår: Kritisk tidspunkt for biosikkerheten
Fiskehelsebiolog, Stim
Veterinær, Stim
Fiskehelsebiolog, Stim
For produksjonen av laks og regnbueørret representerer mars et kritisk vendepunkt. Vanntemperaturene langs kysten er fremdeles synkende før de sakte snur og det blir gradvis varmere i sjøen utover våren og sommeren. Med denne endringen i sjøtemperatur får vi også endret biologisk aktivitet. Laks og regnbueørret styrer sin aktivitet ut ifra temperaturen i sjøen, deriblant appetitt, sårheling og svømmeaktivitet. Samtidig endres også hvilke patogen fisken eksponeres for, og hvordan infeksjoner utvikler seg, i takt med temperaturendringene.
Ambisjonen til regjeringen om lavere dødelighet, bedre fiskevelferd og en bærekraftig vekst innenfor akvakultur forutsetter at forebygging prioriteres i praksis. Overgangen vinter-vår representerer et viktig tidspunkt i denne sammenhengen. Erfaringene dyrehelsepersonellet i STIM har fra denne årstiden, viser at mange av utfordringene som blusser opp i vår- og sommersesongen, ofte kan spores tilbake til hendelser fra mars. Tiltak som gjennomføres når fisken er biologiske svekket, men før problemene blusser opp, har ofte langt større effekt enn tiltak som settes inn senere (brannslukking).
Hvorfor er mars en kritisk måned for biosikkerhet?
Etter relativt stabile forhold gjennom vinteren går produksjonen inn i en periode med større dynamikk i produksjonsforholdene. Planleggingen frem mot våravlusingen starter og fisken blir mer aktiv med økende temperatur. Selv med relativt stabile driftsforhold så kommer fisken ut av vinterperioden med en, samlet sett, høy belastning. Erfaringsmessig skyldes dette som oftest stress som følge av håndteringsoperasjoner kombinert med redusert immunrespons, lavere robusthet og utilstrekkelig ernæringsstatus. Resultatet er som vi har sett i fiskehelserapportene: sår, skader, nedklassifisering og dårligere velferd. På tross av dette er gjerne status at dødeligheten er lav, fisken spiser som forventet og få tydelige tegn på aktiv sykdom.
Det at fisken sin status i mars ofte “ser grei ut”, gjør denne perioden særlig risikofylt. Sykdom og smittestoff kan introduseres og spres i fiskegruppen uten av en nødvendigvis får umiddelbare utslag. Effektene kommer gjerne til uttrykk senere, sammen med de påfølgende konsekvensene.
Sammenhengen mellom biosikkerhet, fiskevelferd og lus
Et grunnleggende premiss når en jobber med fiskehelse er at svekket fisk har lavere motstandsdyktighet mot sykdom. Hvis en har svekket fisk etter vinteren så ser en gjerne kombinasjonen energiunderskudd, hud/sår problematikk og treig immunrespons. Dette gjør at opportunistiske bakterier og parasitter lettere får fotfeste, og konsekvensene, som nok flere i næringen har fått oppleve, kan bli store.
I praksis er det sjelden én faktor som velter lasset. Ofte er det kombinasjonen med underliggende infeksjon(er) + lusepress + handteringsoperasjoner. Et generelt, men godt dokumentert prinsipp for fiskevelferd er at stress og forhøyede nivå av kortisol kan forverre sykdommer og forårsake større tap. Det er godt kjent at lakselus og følgefeilene av den byr på mye stress, mange problem og utfordringer. Fiskehelserapportene til Veterinærinstituttet har dokumentert dette gjennom en årrekke. Lusehåndteringsregimet, sammen med de etterfølgende belastningene, er nært knyttet til fiskegruppens helsetilstand.
Så, god biosikkerhet handler om å redusere risikoen for at smitte introduseres, etableres og spres. Her ser vi flere punkter som er felles for de som lykkes og ikke lykkes:
Vurdering av fisken sin reelle tilstand før tiltak. Ikke ta for gitt at fisk som svømmer og spiser normalt tåler belastningen som kommer.
Reduser unødvendige kontaktflater. Hver gang utstyr flyttes, båter ankommer, etc, så øker risikoen. Tenk biosikkerhet mellom merder også.
Gi fisken tid til å restituere mellom håndteringer. Mars er ikke tiden for å «ta igjen» tapt tid.
Dokumenter det en faktisk gjør, ikke det som er planlagt. Sjekklister alene er ikke nok.
Bruk denne tiden til å forebygge, ikke reparere. God biosikkerhet reduserer behovet for «brannslukking» senere.
Vår erfaring i STIM er at de som lykkes med dette, oppnår følgende:
Redusert sykdomsbyrde → Bedre toleranse for kommende håndteringer
Færre negative biologiske overraskelser → Bedre fiskevelferd
Mindre «brannslukking» utover i produksjonen → Ingen problemer en må «ta igjen»
Typiske utfordringer STIM ser i overgangen fra mars til april/mai
Erfaringer fra STIMs fiskehelsepersonell i felt viser at mange av helseutfordringene vi ser i april/mai og rundt våravlusingen er en konsekvens av overgangsfasen vinter-vår. I denne fasen kan det gjøres uopprettelig skade som er vanskelig å gjøre noe med før lusepresset og håndteringsintensiteten øker.
Som fiskehelseselskap ser vi at systematisk biosikkerhetsarbeid over tid og i denne overgangsperioden er en av de mest kostnadseffektive grepene for å redusere tap, belastning og smittespredning utover våren – i tråd med stortingsmeldingen «Fremtidens havbruk».
Feltobservasjoner i denne perioden og framover er at operasjoner og håndtering øker. Bruk av servicefartøy, personell og utstyr over relativt korte tidsperioder gir økt risiko for smitteoverføring, spesielt når fisken samtidig er svekket etter vinterperioden. Dette vanskeliggjør også smittesporing når utbruddene kommer. Våre feltobservasjoner stemmer overens med forskning som peker på kontaktfrekvensen mellom produksjonsenheter som en biosikkerhetsrisiko i akvakultur.
En ser også større fokus på eksterne biosikkerhetsrisikoer enn interne. På den måten kan man glippe på viktigheten av vask og desinfeksjon av internt utstyr når frekvensen på bruken av dette øker. Forskning viser at både den utilstrekkelige interne utstyrshygienen og svak intern biosikkerhetslogistikk er sentrale drivere for lokal smittespredning. Vi ser at dette, kombinert med mangelfull vurdering av fisken sin helsestatus, øker risikoen for sykdomsutvikling senere i sesongen.
Havbruksmeldingen som kom i april 2025 legger vekt på at det ikke er mengden fisk som produseres, men hvordan den produseres som er avgjørende for påvirkningen på miljøet, velferden og fiskehelsen. I denne sammenheng blir biosikkerheten et viktig aspekt ved den daglige driften.
En siste hilsen
Biosikkerheten i overgangsfasen mars-april/mai handler ikke nødvendigvis om å innføre nye rutiner, men mer om å nyttiggjøre seg av allerede gode rutiner på anleggene til riktig tid. Selv små brudd i biosikkerhetsmuren kan velte store produksjoner. Erfaringene vi har fra felt, viser at lokaliteter som tar denne perioden på tilstrekkelig alvor, står betydelig bedre rustet når vårens biologiske utfordringer kommer rekende.
Med det vil STIM ønske lykke til i den kommende overgangen vinter-vår!
