Oppdrett ga tusenvis av nye artsfunn

Aspecto opplyser i en pressemelding at selskapet har ledet et ikke-kommersielt initiativ for å gjøre marine biodiversitetsdata fra miljø- og havbunnsundersøkelser mer tilgjengelig for forskning og forvaltning.

Dataene stammer fra undersøkelser utført i forbindelse med lokalitetsvurderinger for akvakulturrelaterte prosjekter langs norskekysten. Registreringene omfatter mer enn 70 marine arter.

– Dette viser hvordan eksisterende miljødata fra havbruksnæringen kan få langt større verdi når de gjøres tilgjengelige for forskning og forvaltning, sier Kelsey Archer Barnhill, «Head of Research and Development» i Aspecto i en pressemelding.

Kan styrke kunnskapsgrunnlaget

Arbeidet skjer samtidig som flere marine artsgrupper går inn i vurderingsfasen for neste revisjon av Norsk rødliste for arter.

Artsforekomster og informasjon om utbredelse og observasjoner er blant dataene som brukes i rødlistevurderinger. Aspecto mener de nye registreringene kan bidra til et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag for marin forvaltning.

Datasettet inkluderer blant annet registreringer av koraller, svamper og sjøfjær, arter som spiller viktige roller i marine økosystemer og som kan være sårbare for miljøendringer.

For enkelte arter representerer registreringene en betydelig økning i kjente forekomster i Norge. Ifølge selskapet gjelder dette blant annet vanlig sjøfjær, harpeskjell, liten piperenser og korallarten Anthothela grandiflora.

– Vi håper initiativet kan bidra til bedre datadeling og sterkere kunnskapsgrunnlag for fremtidig marin forvaltning, sier Fredrik Nordøy, CEO i Aspecto.

Ville gjøre eksisterende data tilgjengelige

Aspecto opplyser at det ikke er gjennomført nye feltundersøkelser som del av initiativet. Arbeidet har i stedet handlet om å samle og tilgjengeliggjøre eksisterende data fra undersøkelser som allerede er utført i forbindelse med regulatoriske krav til oppdrettsprosjekter.

Selskapet mener store mengder biodiversitetsdata fra marine næringer historisk har vært lite tilgjengelige i nasjonale databaser.

Flere norske selskaper skal ha bidratt ved å dele eksisterende undersøkelsesdata slik at disse kunne sammenstilles og publiseres.