Kan spare fiskemelindustrien for millioner

For en typisk norsk fiskemelfabrikk er det potensial for rundt 18 millioner kroner i årlige energibesparelser, og 5 000 tonn lavere CO₂-utslipp. Resultatene kan gi gevinster både for pelagisk industri og for havbruket som bruker fiskemel i fôret.

Tørking er en av de mest energikrevende delene av fiskemelproduksjonen. For å finne løsninger som kan minske energibruken og utslippene, har FHF finansiert et prosjekt der Pelagia og Nofima har testet alternative tørketeknologier i samarbeid med Fjell Technology Group AS og Swedish Exergy AS. Vakuumtørking og tørking med overhetet damp er testet som alternativer til dagens sluttørking med varmluft.

Forsøkene er gjort på kolmule, sild og brisling. For en komplett fiskemelprosess kan energibehovet reduseres fra rundt 400 til 200–224 kWh per tonn råstoff, samtidig som testene viser at proteinkvaliteten kan opprettholdes.

– Ved å utnytte energien i overskuddsdampen bedre kan vi minske behovet for ny energi betydelig, sier Ola Flesland, Senior Innovation Manager i Pelagia FEED.

Gevinsten kan følge fiskemelet videre

Resultatene er også av interesse for havbruksnæringen. Lavere utslipp fra produksjonen av fiskemelet kan bidra til å minske klimaavtrykket fra fôret og videre fra oppdrettsfisken.

Fôr står for en stor del av klimaavtrykket fra oppdrettslaks. Tiltak som reduserer klimaavtrykket fra råvarene som inngår i fôret kan derfor få betydning videre i verdikjeden.

– Dette er ikke bare positivt for pelagisk industri. Når fiskemel kan produseres med lavere energibruk og utslipp, får det betydning videre i verdikjeden. Skal vi senke klimaavtrykket fra oppdrettslaks, må vi også minske utslippene knyttet til produksjon av fôrråvarer. Dette prosjektet viser hvordan teknologiutvikling i én del av sjømatnæringen kan gi positive effekter langt utover egen verdikjede, sier Lars Lovund, fagsjef i FHF.

Les mer fra FHF:

Listeria krever mer enn grundig vask

Samme proteinkvalitet

Prosjektet har undersøkt proteinfordøyeligheten for å avdekke mulig varmeskade under tørking.

Analysene viste i hovedsak ingen store forskjeller mellom fiskemel produsert med de nye teknologiene og dagens LT-mel. Ved tørking med overhetet damp begrenses varmebelastningen gjennom svært kort tørketid, mens vakuumtørking gjør det mulig å fjerne vann ved rundt 70 grader.

De nye tørkemetodene påvirker derimot fiskemelets fysiske egenskaper. Melet får en mer fibrig struktur og lavere bulktetthet, dette kan gi utfordringer ved lagring og transport. Forsøkene viser samtidig at egenskapene kan påvirkes gjennom justering av tørkebetingelsene og eventuelt pelletering. Den fibrige strukturen kan også være positiv i ekstruderingsprosessen ved produksjon av fiskefôr.

Kan gi enda større energikutt

Vakuumtørking bygger på teknologi som allerede er kjent i fiskemelindustrien og vurderes som klar for implementering.

Arbeidet videreføres nå i et nytt FHF-finansiert prosjekt, der det blant annet undersøkes hvordan tørketeknologien kan kombineres med høytemperaturvarmepumper og bedre utnyttelse av spillvarme.

Foreløpige resultater fra dette arbeidet viser et potensial for rundt 70 prosent lavere energibruk ved produksjon av LT-fiskemel når flere energieffektive teknologier kombineres.