Kronikk:
Fjerning av lakselusmidler fra brønnbåt før utslipp - er det mulig?
Lakselusen er jo en fantastisk liten krabat! Så liten, men akk så mye hodebry den forårsaker langs kysten vår.
Mange fascineres over hvor raskt og effektivt den tilpasser seg og overlever tøffe påkjenninger. Evolusjonen ser i vart fall ut til å fungere her (dessverre, for laksen). Da lakselusen tilpasser seg og utvikler økende resistens mot diverse avlusningsmidler så jobbes det kontinuerlig med utvikling av nye lakselusmidler. Stoffer som er effektive mot lakselus kan fort også være giftige for andre krepsdyr enn lus og by på miljøutfordringer i sjøen. Men, hvis lakselusmidler brukes om bord en brønnbåt, og istedenfor å slippes rett ut i sjøen etter behandling, beholdes om bord for videre nedbrytning, så kan vi fjerne lakselusen, men med minst mulig påvirkning på miljøet og livet i havet.
Dagens brønnbåter håndterer et sted mellom 2000–8000 m³ vann. I tillegg er det trangt om plass om bord for ekstra utstyr, så her gjelder det å bruke smarte løsninger. Teknologier som allerede er installert, kan behandle store mengder vann på kort tid, og vil «kun» trenge litt optimalisering til selve prosessen med å nøytralisere lakselusmidler før utslipp til miljø. Valget falt derfor på å se nærmere på teknologi fra ballastvann-behandling som er effektivt for å motvirke spredning av levende organismer, når skip seiler mellom land og kontinenter. Filtersystemer, UV- og ozonerings-teknologier brukt på ballastvann for å fjerne organismer der er allerede optimalisert for store mengder vann, og i tillegg kapable å håndtere varierende vannkvaliteter.
Fra laboratorietester til småskala-test
Første skritt er laboratorie-skala (i størrelsesorden mL-liter istedenfor 1000 m³) for å teste forskjellige teknologier på mulig lakselusmiddel. I dette forskningsprosjektet ble det brukt hexaflumuron til alle testene. Hexaflumuron er en kitinsyntesehemmere som har vært i bruk i Chile som badebehandling siden 2019, men er ikke i bruk i Europa eller Canada. Her testet NIVA sammen med Sustaintech, Norwegian Greentech, HYDAC og Pharmaq både en og to og tre ozoneringer etter hverandre, og i kombinasjon med pH-økning og/eller UV-behandling for å bryte ned et lakselusmiddel. Et par andre kjemiske teknologier ble også prøvd, men uten positive resultater for oppskalering.
Skritt nummer to var oppskalering. Vi bygget et test-system for 3 m³ ved NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand med et oppsett som tillot prøvetaking etter hvert trinn av nedbrytningsprosessen og kombinasjoner av forskjellige teknologier. Da ozonering var den mest lovende teknikken fra labtestene ble det fokusert på ozonering, men også testet om ozon kunde kombineres med UV for å oppnå enda mer effektiv nedbrytning. For å få best mulig utnyttelse av UV (og ozon) ble effekten av filtrering av vannet før ozonering/UV også testet. Det ble brukt vann fra tanker med fisk for å få mest mulig realistisk vannkvalitet. Etter at hexaflumuron ble tilsatt ventet vi 2 timer (anbefalt behandlingstid mot lus) før pH i vannet øktes for å destabilisere molekylene før nedbrytnings-eksperimentet startet. S
I tillegg ble det jobbet med utvikling av sensorer for real-tidsmålinger av hexaflumuron slik at konsentrasjonene etter nedbrytning enkelt kan overvåkes.
Mye kan fjernes, men ikke alt
For nedbrytning av hexaflumuron viste det seg at ozon var den mest effektive teknikken. Filtrering hjalp ikke så mye som forventet, men vannvolumet var fortsatt relativt lite i eksperimentet kontra filter-kapasitet. Filtreringseffekt bør derfor testes i enda større skala eksperiment da det er vanskelig å nedskalere filtreringssystem til testing. Ozon alene fjernet 87 % av hexaflumuron innen 4 timer og 93 % innen 25 timer etter vannbehandlingen. Kombinasjonen av filtrering etterfulgt av ozonering og UV fjernet 83 % og 89 % innen 4 timer og 24 timer etter vannbehandlingen. Selv om mye er fjernet sammenliknet med behandlings-konsentrasjonen, er mengden hexaflumuron fortsatt høyere enn hva som kan gi skadelige effekter på små krepsdyr i henhold. til sikkerhetsdatabladet for produktet. Den tiden til behandling som gir best resultater var ikke mulig å teste i stor skala, da det krever feltforsøk med store volum og lang behandlingstid.
UV viste seg å ha begrenset effekt på hexaflumuron i dette eksperimentet, men for andre lakselusmidler med annen kjemisk sammensetning kan UV være mer effektiv. Teknologi for nedbrytning må velges og optimaliseres for hvert stoff. Eller sagt på en annen måte; nye lakselusmidler bør velges og lages med hensyn på. at de bør kunne være lett nedbrytbare, til stoffer som ikke påvirker havmiljøet negativt. I kombinasjon med sensorer og teknologi som tilbyr realtids-målinger av konsentrasjoner er dette et konsept som kan tillate oss å bruke flere og mer effektive lakselusmidler, men uten utslipp som påvirker havmiljøet negativt.
Denne studien viser at det er mulig å få til noe nedbrytning av lakselusmidler etter avlusning i liten skala, men det gjenstår oppskalering til stor skala.