Nedtrekk er feil medisin for havbruket

Det melder Sjømatbedriftene i en pressemelding.

De mener havbrukspolitikken i større grad må belønne dokumenterte miljøforbedringer og investeringer i ny teknologi, fremfor nye automatiske kapasitetskutt.

Bakgrunnen er regjeringens beslutning om å redusere produksjonskapasiteten med seks prosent i produksjonsområde 3, som strekker seg fra Karmøy til Sotra, etter at området fikk rødt lys i trafikklyssystemet.

Høyre mener nedtrekket bør stanses i påvente av en bredere vurdering av konsekvensene og mer målrettede miljøvirkemidler. Høyres Bård Ludvig Thorheim, Anne Kristine Linnestad, Ove Trellevik og Erna Solberg har levert et representantforslag om dette til Stortinget.

Et viktig initiativ

Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, mener partiet fortjener skryt for et viktig initiativ.

– Jeg vil samtidig appellere til FrP, KrF, Venstre og SP om å støtte forslaget i Stortinget, slik at dette blir vedtatt politikk. Havbruksnæringen står overfor store utfordringer, men også store muligheter. Da trenger vi reguleringer som bidrar til miljøforbedringer uten å undergrave arbeidsplasser, investeringer og konkurransekraften til en av Norges viktigste eksportnæringer.

Sjømatbedriftene viser til at et nedtrekk på seks prosent vil få betydelige konsekvenser for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

– Bak hvert tonn laks som ikke blir produsert ligger det arbeidsplasser i oppdrettsanlegg, servicefartøy, transportbedrifter, foredlingsanlegg og hos lokale leverandører. Dette er arbeidsplasser som er avgjørende for aktivitet og bosetting i mange kystsamfunn, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene mener regelverket åpner for en bredere vurdering enn den regjeringen har lagt til grunn, og støtter Høyres påpekning av at trafikklyssystemet ikke er ment å fungere som en automatisk nedtrekksmekanisme.

– Dagens nedtrekk har ikke gitt de resultatene man ønsket. Vi må slutte å skrive ut mer av medisinen som ikke virker, og i stedet satse på tiltak som faktisk gir bedre miljøresultater.

Støttes av næringen

Linda Litlekalsøy Aase, konsernsjef i Bremnes Seashore, er også svært positiv til Høyres forslag.

– Dette er feil tidspunkt å redusere produksjonskapasiteten, midt i oppfølgingen av havbruksmeldingen og mens næringen investerer i tiltak som skal bedre miljøet og fiskevelferden. Stortinget har bedt om et bredere og grundigere kunnskapsgrunnlag. Da mener vi det siste nedtrekket bør fryses mens dette arbeidet pågår, sier hun.

Aase legger ikke skjul på at nok et nedtrekk vil få store konsekvenser for selskapet.

– Vi både produserer og foredler laksen selv. Mindre produksjon gir lavere inntekter og mindre volum å fordele de faste kostnadene på. Det rammer hele verdikjeden og svekker grunnlaget for arbeidsplasser og kompetanse i lokalsamfunnene langs kysten.

Konsernsjefen i Bremnes Seashore peker på at fiskevelferd og økonomi henger tett sammen. Hun viser til at lønnsomheten deres har blitt bedre, blant annet fordi mindre fisk dør.

Etterlyser helhetlige vurderinger

Eriksson er opptatt av at det må ligge en helhetlig vurdering bak beslutningen om nedtrekk.

– Regelverket legger opp til at myndighetene skal foreta en helhetlig vurdering der også hensynet til verdiskaping, sysselsetting og konkurransekraft skal inngå. Vi mener det er legitimt å stille spørsmål ved om disse konsekvensene er tilstrekkelig vurdert før et nytt nedtrekk gjennomføres, sier Eriksson.

Støtter miljøfleksibilitet

Sjømatbedriftene mener derfor at Høyres forslag om å få på plass en utvidet miljøfleksibilitetsordning peker i riktig retning.

– Prinsippet må være enkelt: Bedrifter som investerer i teknologi og tiltak som dokumenterbart reduserer miljøpåvirkningen, må få noe igjen for innsatsen, sier Eriksson.

Han understreker at norsk havbruk skal utvikles videre på en bærekraftig måte, men at veien dit må bygge på kunnskap, teknologi og samarbeid.