Bø kommune: - Ukomfortabel med statens skattepolitikk

Bø kommune kom i dag med en kritisk uttalelse rundt forslaget til grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen.

- Dersom det skal innføres nye skatter, er det viktig at de økonomiske og administrative kostnadene er så lave som overhodet mulig. Bø kommunestyre konstaterer at det i dette forslaget drøftes «normpriser», «sjablongfradrag», «reversible transaksjoner» og «bunnfradrag». Skatteforslaget er unødvendig komplisert.

På Færøyene har det blitt lagt frem et forslag om en litt annerledes grunnrenteskatt som blant annet øker terskelen for hver avgiftssats knyttet til laksepriser og knytter skattenivået basert på laksepris til produksjonskostnad.

Bø kommunestyre sier de er usikker på om denne skatten er riktig å foreslå, men konstaterer at forslag i denne retningen framstår som betydelig mindre komplisert å administrere enn det regjeringen foreslår.

I tillegg påpeker kommunestyret at det virker for dem som kostnader ved slakting og bearbeiding av laks og ørret ikke er fradragsberettiget før grunnrenten beregnes.

- Dersom dette medfører riktighet, vil det gi sterke incentiv til at mest mulig av bearbeidingen av laks og ørret flyttes dit produksjonen er billigst. Norsk hvitfiskeindustri har stampet i motbakke de siste 50-60 årene, og er nærmest utradert siden gulltiden etter 2. verdenskrig. Samtidig har norsk havbruksnæring bygget opp en betydelig slakte- og videreforedlingsindustri i Norge fordi bedriftene har hatt økonomisk evne til å bære satsingene.

Bø kommune viser videre til NOU-en «Inntektssystemet for kommunene». Denne utredningen tar til orde for at ekstraordinære inntekter fra kraft og oppdrett skal refordeles.

- I dette forslaget vil Oslo få nesten 450 millioner kroner mer, mens en kommune som Bø vil få tre millioner kroner mindre. Bø kommune er grunnleggende skeptisk til denne tankegangen.

Kommunestyret mener det mangler en drøfting av konsekvensene av en innføring av ressursskatten medfører for den enkelte oppdretter.

- Forslaget drøfter kun konsekvensene av dette forslaget, men unnlater å drøfte andre skatter som bidrar til å tære på bedriftenes arbeidskapital. Dette gjelder for eksempel økt arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener mer enn 750.000 kroner i året samt eiernes formuesskatt, som også må hentes fra bedriftene. Bø kommunestyre ber derfor om at staten – før grunnrenteskatten innføres – utreder konsekvensene av ressursskattene målt mot det samlede skatte- og avgiftsnivået for norske eiere kontra utenlandske eiere

Videre foreslår Bø kommune at staten hever forslaget på et brunnfradrag fra 4000 - 5000 tonn MTB til 50 000 tonn MTB.

- Bø kommunestyre vil gjerne påpeke at regjeringens representanter i media har tegnet et bilde av at ressursskatten bare skal betales av «fem styrtrike bedrifter» og dets eiere. For at det skal bli konsistens mellom regjeringens retorikk og regjeringens faktisk forslag, foreslår Bø kommune at bunnfradraget økes fra 4.000-5.000 tonn MTB til minimum 50.000 tonn MTB. Da blir det faktisk «de store» som må betale grunnrente.

- Til sist vil kommunestyret stille spørsmål ved nødvendigheten av forslaget. Ressursrente-skatten er beregnet å innbringe 3,6 milliarder kroner av i alt 2.875 milliarder kroner, som det budsjetteres med i statsbudsjettet for 2023. Det vil ikke være krevende å finne inndekning av denne summen. Det er også grunn til å peke på at konsekvensene av forslaget har vært store:

• Børsverdien til de børsnoterte selskapene falt med cirka 60 milliarder kroner.
• Det er gjennomført en mislykket auksjon.
• Selskap etter selskap har varslet at de utsetter/avlyser investeringer i milliardklassen.
• Bø kommune er ukomfortable med at statens skattepolitikk har påført oss og en rekke andre lokalsamfunn – unødvendig risiko.