Studentene som har automatisert systemet, og utviklet appen er fra venstre til høyre er Mihails Sparans, Martin A. Årdal og Evelyn Fossen. Foto: Evelyn Fossen.
Studentene som har automatisert systemet, og utviklet appen er fra venstre til høyre er Mihails Sparans, Martin A. Årdal og Evelyn Fossen. Foto: Evelyn Fossen.

Kontrollerer levendefôr-produksjon med app

Forskere ved SINTEF Ocean og NTNU Senter for fiskeri og havbruk har konstruert en halv-automatisk resirkulerende produksjon av hoppekreps kontrollert av en app. – Systemet som produserer lav-trofiske organismer kan være en bærekraftig og effektiv måte å produsere verdifullt fôr, sier prosjektleder Kari Attramadal i SINTEF Ocean.

Publisert

Produksjon av levendefôr har lenge vært en av flaskehalsene for yngelproduksjon av marine arter, der spesielt det å få til en stabil og stor nok produksjon. Vanligvis brukes saltkrepslarver (Artemia) og levende hjuldyr (Rotifera) som startfôring for marine arter som for eksempel torsk, berggylt, rognkjeks og kveite. Det har imidlertid vært blandede resultater med dette levendefôret.

Kari Attramadal i SINTEF Ocean. Foto: Magnus Petersen.
Kari Attramadal i SINTEF Ocean. Foto: Magnus Petersen.

- Hoppekreps ligger nærmere den naturlige føden for marine larver, og har et bedre innhold av næringsstoffene som marine larver trenger, sier Attramadal.

Tidligere forsøk har vist bedre overlevelse, vekst, aktivitetsnivå, svømmemønster, stresstoleranse og evne til å fange byttedyr for larver som er gitt hoppekreps, fremfor saltkreps og hjuldyr.

Resirkulerer næringsstoffene

Attramadal forklarer at nyvinningen her er at hoppekrepsen kultiveres i et resirkuleringsanlegg sammen med mikroalger. Systemet kalles «Copeponics».

Kultivert hoppekreps som produseres i systemet. Foto: C-Feed.
Kultivert hoppekreps som produseres i systemet. Foto: C-Feed.

- Dette er kulere enn aquaponics: algene både renser vannet for avfallsstoffene til hoppekrepsen og blir til fôr for hoppekrepsen.

Hun veileder tre bachelorstudenter som har laget en ny versjon av systemet som involverer mye automasjon.

- Vi bruker også en app for å overvåke produksjonssystemet. Vi bruker en IoT "internet of things"-utviklingsapp som heter "blynk", der vi har satt opp vårt skreddersydde dashboard for å overvåke og styre viktige parametere som pH, algetetthet og vannutskiftningsrate, sier prosjektlederen. 

I anlegget vokser mikroalger i fire små bioreaktorer, og disse algene fôres automatisk til copepodene i en separat tank. Det næringsrike vannet fra copepodetanken tappes av og filtreres før det pumpes tilbake igjen til algereaktorene der algene kan vokse videre ved å benytte hver eneste edle dråpe av næringsstoffer.

- Slik får vi et resirkulerende system som tar i bruk alt av næringsstoffer som går inn, sier Attramadal.

Mange fordeler

Alger produseres som næring for kultivering av hoppekrepsen. Foto: C-Feed.
Alger produseres som næring for kultivering av hoppekrepsen. Foto: C-Feed.

Forskeren mener systemet er lovende, da det i tillegg til å gjøre hoppekrepsproduksjonen billigere og enklere ved å redusere tilførselen av næringssalter, peker hun på andre fordeler.

- Resirkuleringen gjør at man mister færre alger, som fører til lavere kostnad for oppvarming av vann og vannbehandling og bedre biosikkerhet.

I et tre måneder langt vekstforsøk fra i fjor, viste forskningsgruppen også at pilotsystemet produserte like godt som med de tradisjonelle metodene.

- Copepodene trenger en hel del alger for å vokse og ved å bruke dette systemet reduserer man forbruket av alger og algenæring, til et minimum i forhold til i gjennomstrømssystemer.

Hun kan se for seg at slike systemer i fremtiden kan bli brukt på marine anlegg til å dyrke opp copepoder fra innkjøpte egg.

- Stor etterspørsel i Europa

C-Feed AS, med utspring fra SINTEF Ocean, har i dag kommersiell produksjon av hoppekreps i Vanvikan og følger spent med på prosjektet. Ifølge Ole Andreas Moum Lo som er teknisk sjef i C-Feed, har de også tidligere vært involvert i Copeponics-prosjektet.

Ole Andreas Moum Lo er teknisk sjef i C-Feed. Foto: C-Feed.
Ole Andreas Moum Lo er teknisk sjef i C-Feed. Foto: C-Feed.

- Det er veldig spennende at studentene jobber med å forbedre hoppekrepsproduksjon. Hoppekreps har lenge vært brukt av forskningsmiljøer verden over, men det er først nå at vi kan produsere store nok volum til at oppdrettsbransjen kan ta det i bruk i vanlig drift.

Moum Lo sier de merker stor etterspørsel etter hoppekreps i Europa, og  forteller de har planer om å utvide produksjonen i løpet av året.

- Bedre kontroll på vannmiljø med resirkulering og automasjon er viktige element for å skape en ny internasjonal fôrindustri, understreker han.