Forsøket er en del av et stort FoU-prosjekt mellom Hofseth og Cargill som har fått fire FoU-tillatelser for å teste ut ernæringsstrategier i fullskala for å gjøre ørreten mer robust. Hofseth står for driften og Cargill er faglig ansvarlig. Foto: Andre Berli/Hofseth Aqua

Fiskevelferdsprosjekt: - Ser forbedringer i merden med det blotte øyet

Hofseth Aqua og Cargill gjennomfører for tiden et omfattende prosjekt med en rekke feltforsøk for å oppnå en mer robust ørret og bedre fiskevelferd. I noen av merdene meldes det nå om fascinerende ting.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Røkterne våre har en lang liste med observasjoner de skal registrere. På begge skiftene observerer de klare forskjeller på fisken i merdene der ørreten går på et annet fôr enn i de andre merdene. Fisken har mindre slitasje, er mer robust, spiser jevnere og kommer seg raskere etter lusebehandling. Dette kan vi se med det blotte øye. Det er spennende i seg selv, og vi er veldig spente på å få se det fulle bildet når forsøkene er over og vi får dokumenterte resultater, forteller lokalitetsleder Olai Roger Nakken i Ålesund-selskapet med lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre.

Blindet test

Feltforsøket er bygget opp som en blindet test der to fôrvarianter testes mot hverandre, og røkterne hos Hofseth vet ikke hvilke fôr som er i hvilke merder. Fôret er kun identifisert med bokstavkoder.

- Vi er veldig spente på å få se det fulle bildet når forsøkene er over og vi får dokumenterte resultater, forteller lokalitetsleder Olai Roger Nakken. Foto: Andre Berli/Hofseth Aqua

- Hvis vi hadde sagt at vi forventet bedre fiskevelferd ved å bruke et spesifikt fôr, blir gjerne de som er involvert i forsøket innstilt på at det skal være slik og ser etter tegn som bekrefter dette. Slike forventninger kan påvirke resultatene, spesielt siden en stor del av datagrunnlaget i disse forsøkene er scoring av ulike velferdsparametere. Det må vi unngå, for det er like viktig for oss å få vite om det ikke er noen forskjell. Vi bruker samme oppsett med blinding på forskningsstasjonene våre også, forteller Sara Straumsnes som koordinerer feltforsøkene fra Cargills side.

Robust ørret

Forsøket er en del av et stort FoU-prosjekt mellom Hofseth og Cargill som har fått fire  FoU-tillatelser for å teste ut ernæringsstrategier i fullskala for å gjøre ørreten mer robust. Hofseth står for driften og Cargill er faglig ansvarlig.

- Det er ikke så mange som driver med ørretoppdrett, 95 prosent av norske oppdrettere produserer laks. Derfor forskes det mye mer på laks enn på ørret, og i så måte er dette prosjektet banebrytende. For oss er det svært viktig å få data om ernæring som kan bidra til å gjøre fisken robust slik at den takler dagens produksjonsregime bedre. Vi er i posisjon til å gjøre det, og det må vi utnytte, sier Nakken.

Feltforsøket er bygget opp som en blindet test der to fôrvarianter testes mot hverandre, og røkterne hos Hofseth vet ikke hvilke fôr som er i hvilke merder, forteller Sara Straumsnes som koordinerer feltforsøkene fra Cargills side. Foto: Benedicte Hide/Hofseth Aqua

Riktig ernæring kan bidra til bedre fiskevelferd

Målet med FoU-prosjektet er å gjennomføre solid forskning i felt som kan bidra til bedre fiskevelferd under ulike produksjonsforhold, og særlig i stressende situasjoner som avlusing.

- Hovedfokuset ligger ikke på økt vekst i dette prosjektet, men økt velferd og helse. Samtidig vet vi jo at en fisk som trives også vokser bedre. Når fisken gjennomgår avlusninger, blir den stresset og har et annet ernæringsbehov enn i en normalsituasjon. Med riktig ernæring trives fisken bedre og vokser bedre. Å avdekke ørretens næringsbehov ved dagens produksjonsbetingelser er viktig for å kunne forbedre velferden, sier Straumsnes.

Ser nytten

Å gjennomføre god forskning i felt er både viktig og samtidig svært krevende, fordi det er her fisken møter ekte utfordringer, og støykildene er mange. Ofte er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner, og man ender opp med å bare registrere en tendens.

- Hofseth er et produksjonsselskap, men har en veldig positiv holdning til å forske mens produksjonen er i gang, selv om det er arbeidskrevende. De som står her dag ut og dag inn, ser nytten av dette og har en god innstilling til hvor viktig det er å forbedre velferden, sier Straumsnes.

Skaper bevissthet

Å få gjennomført et forsøk på en så god måte at resultatene kan observeres i merdene uten å måtte vente på de endelige dataene, er en stor motivasjonsfaktor.

- Slike forsøk har også den effekten at vi blir mer observant på fisken. Vi ser det store bildet bedre og skaper bevissthet og en god dialog både før og etter forsøkene. Vi blir bedre oppdrettere av å gjøre dette, og derfor tror jeg vi kommer vi til å fortsette med hyppige velferdsscoringer også etter at prosjektet er avsluttet, sier Nakken.