Store forbedringer med datadrevet lusestrategi

Hofseth Aqua AS drifter fire FoU-tillatelser for Cargill hvor det utvikles fôrkonsept for regnbueørret. Tillatelsene er plassert i Storfjorden øst for Ålesund i produksjonsområde 5.

Fra 2022 til 2023 førte prosjektet til følgende fremgang:

• 16 % færre mekaniske behandlinger,
• 52% færre badebehandlinger,
• 70 % reduksjon i dødelighet tilknyttet behandling.
• 26% færre sultedager.
• Estimert omsetningsøkning på 50 millioner kroner.

Selskapene melder i en pressemelding at håndteringen av luseutfordringen på disse lokasjonene har vært krevende. Samtidig har det vært jobbet langsiktig med å optimalisere smoltproduksjon, nye lokaliteter og nytt teknisk utstyr. 

Tok utgangspunkt i HI-modell

Område- og lokalitetsanalyser har bidratt til en god struktur for plassering og posisjonering av anlegg for å ivareta optimale oppdrettsbetingelser. Likefullt var erkjennelsen i 2022 at det var forbedringspotensial i forhold til håndteringen av lus.

Derfor begynte Hofseth og Cargill et prosjekt for å redusere antall avlusinger og redusere dødelighet.

- Det hele startet med lusa, hvor kom den fra? Hvordan lykkes vi med våre avlusinger? Hvordan skal kan vi etablere en strategi og ha prestasjonsmål som var enkle å kommunisere og bruke for hele organisasjonen?, sier Anders Marthinussen, Cargills forretningsutvikler for fiskehelse i Norge.

Prosjektet tok utgangspunkt blant annet i Havforskningsinstituttets modell for lusespredning for å få en grunnleggende forståelse av hvordan de ulike lokalitetene bidrar til luseproduksjonen i fjordsystemet gjennom året. Lusekartet viste at selv med snittverdier under tiltaksgrenser, så var det i perioder stort lusepress i fjordsystemet.

- Denne kunnskapen ble brukt til å lage et årshjul for lusestrategi, basert på forebyggende tiltak, kontrollerende tiltak og behandlingstiltak med tilgjengelige verktøy. Samtidig ble det klart at her måtte både direkte og indirekte effekter av strategien dokumenteres, og det ville være behov for en analyse av driftsdata for å kunne korrigere kursen og eventuelt endre strategi, sier Marthinussen.

Viser resultat på lokalitetsnivå

Hofseth og Cargill gikk derfor sammen med Manolin, et selskap som utvikler grunnlag for datadrevne beslutninger. I et tidligere prosjekt har Manolin og Cargill gått igjennom et stort antall avlusninger og utviklet en metode for å revidere avlusningsresultater. Nå ble erfaringene herfra brukt til å gjennomføre en analyse for Hofseth.

- I dette prosjektet fikk vi utviklet en metode som viste behandlingsresultat på lokalitetsnivå og hvilken påvirkning valg av avlusningsmetode fikk på en rekke produktivitetsparametere for ulike fiskegrupper. Fra dette lærte vi at fokuset for å lykkes måtte flyttes fra å ha kontroll på tiltaksgrenser for snittverdier av lus på lokaliteten, til å etablere en tiltaksgrense på lusenivå i fjordsystemet som en funksjon av snittverdier av lusestadier og antall fisk på de ulike lokalitetene, sier Marthinussen.

En samlet indeks for fiskehelse, dødelighet, lusenivå ble etablert og revidert på ukenivå for å gi en status på hele fjordsystemet. Hver enkelt avlusing ble revidert etter siste behandlingsdag, samt etter 30 dager og 90 dager etter siste behandling.

- Det som kanskje umiddelbart ble oppfattet som en god avlusing kunne falle gjennom dersom man for eksempel så en økende dødelighet i etterkant. Gjennom dette kunne vi finne kritiske perioder og uker da det var viktig å sette i verk tiltak og fikk synliggjort effekten av disse, sier Anders Marthinussen.

Deler, slik at andre kan lære

Årshjulet med lusestrategi ble da fulgt opp med ukentlige revisjoner av statusbilde med lusepress. Behandlingsresultatene ble rangert som mindre god, gjennomsnittlig eller god. Dette gav grunnlag for å identifisere de gode resultatene og lære av de mindre gode resultatene. Prioriteringer av tiltak lokalitetene imellom ble utformet basert på hva som var best for totaliteten.

- Dette prosjektet viser at analyser av strukturerte data kan dokumentere hvordan luseutfordringen kan reduseres gjennom rett bruk av tiltak på rett tidspunkt. Når vi deler de gode resultatene fra dette prosjektet, er det i håp om at også andre oppdrettere kan oppnå tilsvarende forbedringer med lignende tilnærming, og med det bidra til å bedre helse- og velferdsutfordringene laksenæringen står i, sier, Sigurd Tonheim, leder for strategisk markedsføring og produktutvikling i Cargill i Norge.

Ny standard

Tony Chen, en av grunnleggerne i Manolin mener dette prosjektet viser ikke bare kraften i målrettede strategier og datadrevne tilnærminger, men etablerer også en ny standard for bærekraftig akvakulturpraksis. 

- Erfaringene herfra kan være et godt eksempel på hva som er mulig, og illustrerer potensialet når oppdrettskompetanse kombineres med dataintelligens, sier Chen.

- For Hofseth er det viktig å sikre helsen og velferden til fisken vår. Dette prosjektet viser at analyse av strukturerte data kan brukes til å ta bedre beslutninger og forbedre vår lakselushåndtering, sier Sven Amund Skotheim, fiskehelsesjef i Hofseth Aqua.

Hofseth, Cargill og Manolin fortsetter arbeidet inneværende år og venter ytterligere forbedringer i fiskehelse, fiskevelferd og økt produktivitet.