– Jeg vet hvor skoen trykker i denne næringen

I Høyteknologibygget på Marineholmen sitter hovedtyngden av de ansatte i Stim, med administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i spissen. Her kombineres laboratorier, biologisk rådgivning og et sterkt fagmiljø innen fiskehelse- og miljøtjenester. 

68 år gamle Arnesen har en av Norges bredeste karrierer innen havbruk, med erfaring fra forskning, produksjon, økonomi, salg, eksport og ledelse – og fra drift i Norge, Skottland, Irland, Canada og Island. I 2023 tok han over som administrerende direktør etter gründer Jim-Roger Nordly gav seg som CEO. 

– For meg handler Stims fremtid om én ting, å hjelpe kundene til å ta de riktige biologiske valgene – hver eneste dag. Ofte er det ikke én mirakelinnovasjon som gir de store forbedringene, men at vi sammen med oppdretter ivaretar fiskens behov gjennom hele produksjonskjeden fra rognkorn til slakt, sier han til Norsk Fiskeoppdrett i denne utgavens lederintervju. 

– Må ta riktige biologiske valg

For Arnesen ligger deres største mulighet i å utnytte selskapets kompetanse enda bedre. Han beskriver et selskap som ikke bare skal levere produkter, men stå tett på kundene som en faglig sparringpartner.

– Potensialet ligger i å jobbe enda tettere på kundene. Å være til stede i driftsrommet, ikke bare som leverandør, men som en biologisk partner. Vi må koble data, miljø, ernæring og fiskehelse sammen og gjøre det om til praktiske tiltak ute på anlegget.

Når stadig flere beveger seg mot større smolt og mer komplekse produksjonsløp, mener han dette blir enda viktigere.

– Da må alt henge sammen vannkvalitet, ernæring, smoltifisering, helse og miljø. De oppdretterne som lykkes best, er de som lar oss være med hele veien.

Stim ut i verden

Selskapet har hovedkontor på Leknes og fagmiljøer i Bergen og Ås, og selskapet er i dag representert i Norge, Irland, Skottland, Chile, Canada og USA. 

De siste månedene har Stim også tatt nye internasjonale steg. I år etablerte selskapet datterselskapet Stim Iceland ehf., med kontor og lokal tilstedeværelse på Island.

– Det skjer mye spennende på Island. Det er en nasjon som kan håndtere fisk, båter og høyteknologi, og som satser på å bygge opp en havbruksnæring både landbasert og i sjø. Det er en reise vi vil være med på, sier Arnesen.

Har gått alle trinn i næringen

Interessen for dyr kom tidlig. Arnesen hadde både kaniner og brevduer som gutt, og som 14-åring kjøpte han sin første hest – finansiert av penger han tjente på aviserutene sine. To år senere sto han alene på Hardangervidda med ansvar for 60 hester gjennom sommeren, og senere fulgte flere år som fjelloppsyn.

– Det var lærerike år. Du blir ganske selvstendig når du står alene på vidden og alt ansvar ligger på deg, sier han.

I 1982 startet yrkeslivet i havbruk da han valgte Mowi fremfor en stilling ved Havforskningsinstituttet – et valg som skulle bli starten på en uvanlig bred karriere. Han har jobbet i Norge, Skottland, Irland, Canada og på Island, og har vært innom nesten alle deler av næringen: forskning, produksjon, fiskehelse, økonomi, slakt, eksport, salg og toppledelse.

– Jeg har vært borti det meste, og det gir et annet blikk på hva som faktisk fungerer i praksis.

Erfaringen hans stopper heller ikke ved laks og ørret. Han har arbeidet med alt fra kveite, piggvar og havabbor til kamskjell og blåskjell. Samtidig har han alltid hatt ett bein i forskningsmiljøene, og er medforfatter på flere vitenskapelige publikasjoner om gjellesykdommer, mikrosporidier og lakselus som smittevektor – temaer som senere har fått stor betydning for forståelsen av sykdomsutbrudd og smittedynamikk i havbruket. Arbeidet er publisert i internasjonale fagtidsskrifter som Norsk Fiskeoppdrett, Diseases of Aquatic Organisms, Journal of Fish Diseases og Archives of Virology.

– Jeg har alltid likt å lære mer om biologien. Jo mer du forstår, jo bedre beslutninger tar du.

Folk vokser når de får ansvar

Arnesen ser fortsatt på seg selv som en praktiker som trives med å være tett på det som skjer i produksjonen. Erfaringen har endret måten han leder på.

– Jeg liker at folk er selvgående og får ansvar. Tidligere var jeg tett på alt, for å lære og bli trygg som leder. Nå lener jeg meg mer på kollegaene og den friheten de trenger. Da vokser både de og selskapet.

I et intervju med Arnesen i bransjemagasinet EWOS Forum i 2011 – der reporteren fulgte ham gjennom en arbeidsdag – beskrives han av kolleger som en leder med uvanlig arbeidskapasitet og energi. Han ble omtalt som en som sjelden lot seg stresse, og som håndterte et imponerende spenn av oppgaver i høyt tempo.

Arnesen har ett tydelig råd til unge som vil inn akvakulturnæringen.

– Grip mulighetene. Ta utfordringene. Du vil sjelden angre.

Politisk risiko overskygger alt annet

I løpet av fire tiår har Arnesen sett næringen utvikle seg i takt med biologi, teknologi og markedssvingninger. Men én risikofaktor mener han skiller seg ut.

– Næringen har alltid vært full av risiko biologisk, økonomisk, markedsmessig og værmessig. Men den politiske risikoen er den største. Rammevilkår som endres midt i en produksjonssyklus på fire år gjør det ekstremt krevende for oppdrettere.

Han mener mye av havbrukets fascinasjon ligger i kombinasjonen av biologi og industri.

– Enkeltfisker skal ha omsorg som husdyr. Samtidig drives store tekniske operasjoner. Det er kanskje derfor vi aldri gir opp. Det er utfordrende, men også svært givende.

Hav Line-metoden var forut for sin tid

Arnesen kjenner historien om slaktebåten «Norwegian Gannet» bedre enn de fleste. For ham representerte prosjektet en praktisk, teknologisk og miljømessig innovasjon som kunne endret logistikken i næringen.

Les også: 

Ikke aktuelt med ombygging

– Dette er et stykke norsk fiskerihistorie. Verdens første lakseslaktebåt. Den løste alt næringen trenger: bedre smittehygiene, én håndtering av fisken, nedkjøling til minus 0,5 grader og 85 trailere tatt av veien. Halvert CO₂-avtrykk til Danmark. Alt godkjent av sektormyndighetene.

Likevel ble utviklingen til slaktebåten hemmet, og Hav Line har møtt mange utfordringer i flere faser av prosjektet. 

– En ny fiskeriminister stoppet prosjektet, og vi mistet fart i to år. Konkurransen fra slakterier og eksportører ble hard. Hav Line-metoden er genial, men næringen kjente ikke sin besøkelsestid. 

I starten av november ble det kjent at det bergensbaserte selskapet har meldt at de vil avvikle den norske aktiviteten, og 85 ansatte mister jobben. Nå jakter selskapet nye eiere til slaktebåten. 

– Båten ligger dessverre ved kai. Jeg håper fortsatt den skal seile igjen, sier han optimistisk. 

Litt roligere trøkk nå

Selv om Arnesen fortsatt følger Hav Line-saken tett, legger han ikke skjul på at arbeidshverdagen i Stim er betydelig roligere enn da han ledet Hav Line og «Norwegian Gannet»-prosjektet. Den tiden var preget av høyt trykk, stor offentlig interesse og hyppige henvendelser fra både medier og myndigheter.

I Stim opplever han en helt annen rytme i hverdagen, med større rom for faglige diskusjoner, utviklingsarbeid og de langsiktige perspektivene han mener næringen trenger. Men helt rolig er det likevel ikke. 

– Det blir en del reising. Jeg kom nettopp hjem fra en hektisk uke i Chile og tretti timers reise tilbake. Stim er til stede i mange land, og det er viktig å møte folk der de faktisk jobber, påpeker han. 

Oppdretterne står i et enormt press

Arnesen vender stadig tilbake til respekten for dem som står tettest på fisken. Det er en del av bransjen han mener får for lite forståelse utenfra.

– Oppdrettere har en ekstremt krevende hverdag. De står i flomlys fra presse og forvaltning, håndterer lus døgnet rundt og gjør så godt de kan. Jeg har selv vært oppdretter i 40 år – så jeg vet hvor skoen trykker.

Her trekker han også på sin brede bakgrunn fra hele næringen, og erfaringer som spenner fra praktisk drift til internasjonale lederroller. I perioder pendlet han blant annet til Canada i to år mens familien var hjemme i Norge – et uttrykk for hvor global næringen allerede da var blitt, og hvor etterspurt kompetansen hans var.

– Jeg har bokstavelig talt gått alle trinnene i denne næringen. Fra forskningsstasjon til brønnbåt, fra merdkant til styrebord. Det gjør noe med perspektivet. Du forstår hva som fungerer i praksis, hva som skaper stress i produksjonen, og hva som faktisk betyr mest for fisken og folkene som jobber med den.

Han forteller om en oppdretter som beskrev narkosen under en operasjon som en lettelse.

– Han sa at det var første gang på lenge han ikke tenkte på lakselus. Det sier alt om trykket mange står i.

Matproduksjon som drivkraft

For Arnesen handler motivasjonen om å bidra til sunn og bærekraftig matproduksjon – og om å være del av en næring som stadig utvikler seg.

– Det er inspirerende å arbeide med matproduksjon, kanskje den mest bærekraftige måten å produsere protein på. Næringen er bygd av folk som våget å satse, og av et sterkt samspill mellom praksis, forskning og forvaltning. Det er krevende, men utrolig motiverende.

Arbeidsmiljøet i STIM ser han på som en viktig kilde til energi og motivasjon.

– Vi har en avdeling med gjennomsnittsalder 32 år. Da jeg kom inn, steg den til 33. Da følte jeg meg ung igjen, sier han med glimt i øyet.

Villsau slår helsestudio

Selv om jobben alltid har vært altoppslukende, har Arnesen et aktivt liv utenfor kontoret. Bergenseren har et småbruk på en øy i Solund, der han i over 25 år har drevet betydelig med villsau sammen med gode naboer. Det gir både arbeid, naturopplevelser og mosjon.

– Med villsau trenger du ikke helsestudio. De sørger for at du holder deg i bevegelse, enten du har planlagt det eller ikke, avslutter han. 

Bergenseren bor i hjembyen Bergen, er far til fem og bestefar til tolv – så langt. Etter eget utsagn er det ingen garanti for at tallet stopper der.