Mange rensefisk opplever dårlig velferd, ifølge den nye forskningsartikkelen.

– Bør fase ut rognkjeks innen 2029

Høy dødelighet, lav dyrevelferd og varierende evne til å spise lus er blant funnene om rensefisk i ny forskningsartikkel.

Publisert Sist oppdatert

Forskere fra Deakin University (Australia), Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har gått gjennom all tilgjengelig kunnskap om rensefisk i lakseoppdrett.

Funnene har de samlet i en ny vitenskapelig publikasjon som kan leses her.

– Rensefisken gjør en upålitelig jobb, og mange opplever dårlig dyrevelferd, er konklusjonen fra forskerne. 

I løpet av de siste årene har det vært stort fokus på bruk av rensefisk, og flere oppdrettere har sluttet å bruke slik fisk eller redusert bruken kraftig.

Havforskningsinstituttet vil ta de oppsummerte funnene fra den nye vitenskapelige artikkelen med seg inn i fremtidig rådgivning.

Ikke så gode luseetere som man trodde

Oppsummert viser kunnskapsgjennomgangen at rensefisk har høy dødelighet, lav dyrevelferd og varierende evne til å spise lus.

– I ettertid kan vi se at kunnskapsnivået om rensefisk var for dårlig da man startet å bruke den i de store kommersielle oppdrettsmerdene. Fokuset var på hvordan laksen skulle få mindre lus, og dyrevelferden til rensefisken ble ikke tilstrekkelig tatt hensyn til, sier forsker Frode Oppedal i en artikkel fra Havforskningsinstituttet.

Bruken av villfanget rensefisk i oppdrettsanlegg for laks ble vanlig på slutten av 1980-tallet, forteller HI-forskeren.

På den tiden økte problemene med lakselus på oppdrettslaksen samtidig som det ble problemer med at lakselusen utviklet resistens mot avlusningskjemikalier.

– Da ble det testet om norsk leppefisk ville nappe lusen rett fra laksen. Slik atferd var allerede kjent i andre land der tilsvarende fisk kunne nappe parasitter fra andre arter. Tilsynelatende så dette ut til å fungere veldig bra.

I 2012 ble det oppdaget at også rognkjeks kunne fungere som rensefisk. Det ble starten på omfattende oppdrett og bruk av denne arten også.

I løpet av det siste tiåret er det satt ut omtrent en halv milliard villfanget og oppdrettet rensefisk i norske merder.

I liten skala kan noen berggylter forsyne seg av lakselus fra fisken, slik som denne på bildet gjør. Imidlertid har det vist seg at de ikke er spesielt effektive som lusespisere når de blir plassert ut i kommersielle oppdrettsanlegg.

- Har det ikke bra i oppdrettsanleggene 

– Mange mente at rensefisk i stor grad napper lakselusene av oppdrettslaksen, sier Kathy Overton (Deakin University), som er hovedforfatter på den nye publikasjonen.

I løpet av årene etter at rensefisk ble tatt i bruk, mener de at forskning har vist at den ikke er den dyktige lusespiseren mange trodde.

– Flere studier har vist at bare et fåtall av rensefiskene faktisk spiser lus, og effekten varierer kraftig mellom arter, lokaliteter og miljøforhold.

Samtidig er det dokumentert at rensefisk har dårlig velferd i merdene.

– Det er dokumentert gjennomgående høy dødelighet eller tap på disse fiskene, sier Kristine Gismervik, fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet.

Hun slår fast at produksjonsforholdene i laksemerdene ofte ikke er tilpasset fysiologien og behovene til rensefisken.

– Vi ser at sykdom, håndtering og miljøbelastning er sentrale årsaker til den dårlige velferden.

Bruker færre rensefisk nå enn før 

Fra 2008 til 2019 økte bruken av rensefisk fra år til år. I tillegg til leppefisk ble etter hvert også rognkjeks tatt i bruk som luseetere.

– Veksten skyldes mangel på andre metoder, og at torskeoppdrett hadde kollapset, noe som førte til at mange ledige oppdrettsanlegg gikk over til å produsere rensefisk, sier Oppedal.

I toppåret 2019 ble det satt ut over 61 millioner rensefisk. Deretter har tallet gått nedover, og i 2024 var det redusert til 22,5 millioner.

– Årsaken til denne nedgangen skyldes blant annet at vi har fått nye og mer effektive metoder for avlusing, den lusespisende effekten er lav, samtidig som det har blitt mer fokus på hvordan rensefisken har det i anleggene.

Også strengere regelverk for dyrevelferd, obligatorisk sortering før behandling og at forvaltningen i større grad har håndhevet reglene har gjort praksisen med å bruke rensefisk mer krevende.

Flere store aktører har allerede sluttet å bruke rensefisk.

Forskergruppen bak den nye publikasjonen er tydelige på at oppdrettsnæringen bør slutte å bruke rensefisk. I artikkelen konkluderer de med følgende:

  • Rognkjeks bør fases ut innen 2029.
  • Villfanget leppefisk bør fases ut innen 2029.
  • Dersom oppdrettet berggylt skal brukes må næringen dokumentere tydelig effekt i full skala og samtidig redusere dødeligheten til 5 prosent innen 2029. Ifølge kunnskapsgrunnlaget for forskerne er det lite trolig at disse kravene kan oppfylles.

Havforskningsinstituttet skriver at de vil ta anbefalingene fra den nye vitenskapelige artikkelen med seg inn i fremtidig rådgivning om bruk av rensefisk i merder for lakseoppdrett.