Sluttet med rensefisk – nominert til Fiskevelferdsprisen

I denne ukens episode av Kystpoddens Fiskevelferdspris-serie, kan du se Cermaq presentere litt av sine tanker rundt hvorfor de avsluttet bruken av rensefisk. Episoden blir tilgjengelig klokken 10 lørdag.

Fiskevelferdsprisen deles ut av en gruppe bestående av representanter for Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk Fiskeoppdrett. Målet er å fremme konkrete tiltak som styrker fiskevelferden i næringen. Årets utdeling skjer under Aqua Nor i Trondheim.

– Det holder ikke med fine planer. Vi ønsker å løfte frem de som faktisk gjør noe, sier ansvarlig redaktør Pål Mugaas Jensen, som er en av initiativtakerne til prisen.

– Ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig

Hos oppdrettsselskapet Eide var beslutningen klar etter mange års erfaring.

– Vi sluttet med rensefisk fordi det ikke var dyrevelferdsmessig forsvarlig å fortsette med bruken, sier Vidar Hjartnes, samfunnskontakt i Eide til Kyst.no.

Selskapet prøvde i flere år ulike tiltak for å bedre forholdene: ulike typer fôr, fôringsmetoder, skjul og håndteringsrutiner. De benyttet også forskjellige arter og størrelser av rensefisk, men sluttet helt med rognkjeks for flere år siden.

– Vi hadde også avtaler med faste fiskere og tett dialog rundt fangst, håndtering, transport og utsett i våre egne merder. I tillegg gjorde vi grundige vurderinger av hvilke lokaliteter som i det hele tatt kunne egne seg for bruk av rensefisk. Etter hvert ble det færre og færre – og til slutt ingen, sier Hjartnes.

Han peker på at det viktigste ved å avslutte bruken er at de ikke lenger utsetter rensefisk for dårlig velferd eller dødelighet i merdene.

– Samtidig har vi mistet et verktøy i kampen mot lakselus. Derfor satser vi tungt på vårt lukkede merdkonsept Watermoon for å unngå unødvendig håndtering av laksen i fremtiden.

– Nådde ikke våre krav

Også SalMar har valgt å avslutte både produksjon og bruk av rensefisk. Selskapet har drevet med oppdrett av rensefisk ved Langstein i flere år, men opplevde at de mest effektive artene var vanskelige å produsere, og at velferden, både på land og i sjø, ikke tilfredsstilte selskapets krav.

– Til tross for spesialisert fôr, god plass, skjul og tett velferdsmonitorering, nådde vi ikke våre interne krav til dyrevelferd, sier strategidirektør Runar Sivertsen.

Han understreker at fiskevelferd er en grunnleggende verdi i SalMar, og at dette fokuset har drevet innovasjon gjennom flere tiår.

– SalMar er det eneste selskapet som i dag opererer alle de ulike produksjonsformene i sjø: konvensjonell, nedsenket, semilukket, lukket og offshore. Vi har også tatt initiativ til Salmon Living Lab – en stor forsknings- og utviklingsarena som skal fylle kunnskapshull og muliggjøre mer bærekraftig oppdrett på laksens premisser.

Ble godt mottatt

Sivertsen sier at selskapet ikke har registrert negativ effekt på laksens velferd etter at rensefisken ble faset ut. I stedet har de trappet opp bruken av alternative metoder.

– Vi har satset tungt på skjermingsteknologi og luselasere, og planlegger å doble antall lokaliteter med slik teknologi fra 2024 til 2025.

Han legger til at beslutningen om å fase ut rensefisk ble godt mottatt.

– SalMar var først blant de store børsnoterte aktørene som avviklet bruken. Vi fikk bred, positiv respons, blant annet fra Dyrevernalliansen. Som verdens nest største lakseprodusent har våre valg også en viktig signaleffekt, understreker han.

Bød på nye utfordringer

Astrid Vik Aam, kommunikasjonssjef i Cermaq, sier selskapet prioriterer forebyggende tiltak mot lus. Bruk av biologisk bekjempelse, som de kjenner fra landbruket, var derfor en nærliggende metode å teste ut.

– Biologisk bekjempelse ved bruk av rensefisk innebærer imidlertid oppdrett av to arter samtidig, og rensefisken har egne krav til oppfølging, helse og velferd, sier hun.

Dette førte med seg nye utfordringer for selskapet, både knyttet til rensefisken og til det å ha oppdrett av to arter i samme merd.

Aam er tydelig på at rognkjeksen har sin egen økologi. Den har egne krav til fôring og beskyttelse, bringer med seg sykdommer og parasitter, og trenger egne fôringsrutiner og helseoppfølging.

– Samtidig kompliserte tilstedeværelsen av rognkjeks den ordinære driften vår, særlig ved behov for avlusing. Selv om det var færre avlusinger, var de langt mer kompliserte. Rensefisken måtte sorteres ut, tas vare på og settes tilbake i merden. Håndtering stresser fisken, og det gjelder også rensefisk. Ved slakting ble rensefisken sortert ut og destruert.

– Var ikke fornøyde

Cermaq gjorde ifølge Aam flere tilpasninger underveis, etter hvert som både bransjen og selskapet lærte mer. De brukte miljøberikelse, som kunstig tare for å gi rensefisken skjul, gjenfangstteiner og profesjonelle gjenfangere, og de forbedret helsekontrollen.

– Likevel var vi ikke fornøyd med hvordan vi klarte å ivareta helse og velferd til rensefisken. Derfor besluttet vi i 2022 å slutte med rensefisk, understreker hun.

Forebyggende tiltak er fortsatt Cermaqs prioritet. Luseskjørt brukes i stort omfang, og nå benytter de også lasere – en slags «elektronisk rensefisk».

– Lasere har ikke behov for egen helseoppfølging, de bringer ikke sykdommer og parasitter, og de er enklere å kombinere med den ordinære driften. Ikke minst kan bruken tilpasses behovet, det vil si lusesituasjonen i den enkelte merden.

– Det kreves fortsatt mye for å sikre god velferd for laksen, og det jobber vi med hver dag. Vi er imidlertid trygge på at beslutningen om å ikke bruke rensefisk har vært riktig for Cermaq.